Kunnskaping i kunst og håndverk. Betingelser for og konsekvensene av læring gjennom skapende prosesser

Abstract

Avhandlingen setter søkelys på elevers kreative problemløsning i arbeid med å skape ulike formingsprodukter i skolefaget kunst og håndverk. Fokus for undersøkelsen er rettet er rettet mot elevenes designprosesser og tar sikte på å utforske sammenhengen mellom aktivitetene i klasserommet og elevenes læringsprosesser. Studien ser på av elevenes skapende tilganger på 10. trinn ved en ungdomsskole på Østlandet. Den analyserer koblingen mellom rammene som er satt for elevenes arbeid, deres skapende prosesser og deres problemløsende handlinger, med mål om å forstå hva om har betydning for elevenes læring.

Den metodologiske tilnærmingen er kvalitativ og baserer seg på kasusstudier av tre ulike grupper som løser de to siste oppgavene som blir gitt før den endelige vurderingen i faget på grunnskolen. Datamaterialet er analysert gjennom narrativ og diffraktiv analyse i tre delundersøkelser. Den første undersøkelsen ser på rammene for læring, den andre på elevenes strategier og den tredje på elevenes intra-aksjoner i problemløsnings-situasjoner. Avhandlingen er forankret i teoretiske perspektiv knyttet til de tre delstudiene. Perspektivene knyttes til lærernes tilrettelegging, elevers kreative tilnærminger og strategier, samt forhold som har betydning for elevenes problemløsning.

Undersøkelsene viser at elevene har ulike tilnærminger til den skapende prosessen og at samspillet mellom elever, medelever og lærere spiller en avgjørende rolle i elevenes læringsprosesser. Elevenes problemløsning påvirkes av deres evne til å observere og involvere seg i arbeidet og av deres bruk av strategier og metoder. Mange elever har imidlertid svært liten kompetanse i å utforske og eksperimentere, og de viser liten villighet til å ta risiko. Studien viser dermed spenning mellom elevenes behov for trygghet og læreplanenes ønske om utforskende arbeidsmetoder. Det samme gjelder for elevenes skapende handlinger og lærernes undervisning. Både lærere og elever balanserer graden av autonomi i elevers eksperimentering og problemløsning opp mot et ønske om at elevene skal lykkes.

The dissertation focuses on students creative problem-solving in designing products in the school subject of arts and crafts. The research is directed towards students design processes and aims to explore the connection between classroom activities and students learning processes. The study examines the creative approaches of 10th-grade students at a secondary school in Eastern Norway. It analyses the link between the frameworks set for students work, their creative processes, and their problem-solving actions, with the goal of understanding what influences students learning.

The methodological approach is qualitative and is based on case studies of three different groups solving the last two tasks given before the final assessment in the subject at the elementary school level. The data is analysed through narrative and diffractive analysis in three sub-studies. The first study examines the learning frameworks, the second focuses on student’s strategies, and the third explores student’s intra-actions in problem-solving situations. The thesis is grounded in theoretical perspectives related to the three sub-studies. These perspectives are connected to teachers' facilitation, students' creative approaches and strategies, as well as factors that influence students' problem-solving.

The investigations reveal that students have varying approaches to the creative process, and the interaction among students, peers, and teachers plays a crucial role in students learning processes. Students problem-solving is influenced by their ability to observe and engage in their work and their utilization of strategies and methods. However, many students have very limited competence in exploring and experimenting, and they show little willingness to take risks. The study highlights the tension between students need for security and the curriculum's desire for exploratory working methods. This tension also applies to student’s creative actions and teachers’ instruction. Both teachers and students balance the degree of autonomy in student’s experimentation and problem-solving against the desire for students to succeed.