Samtidige forståelser av barndom - barndommens konvensjoner og negasjoner

Abstract

Avhandlingen Samtidige forståelser av barndom – barndommens konvensjoner og negasjoner handler om barndomsidealer slik det kommer til utrykk som symbolske og kulturelle ‘ryddeprosjekter’. Avhandlingen undersøker hvordan barndoms- og familielivsidealer og dets negasjoner - ideer om den vonde barndommen - blir kulturelt skapt gjennom visse dialektiske og transformative prosesser. Den stiller som overordnet spørsmål: Hvilke samtidige forståelser av ‘god og vond’ barndom fremvises? Og videre, tre underspørsmål: 1) Hvilke barndoms- og familielivsidealer dominerer? 2) Hvilke ‘vrengebilder’ dominerer? 3) Hvordan trekker ideene om den vonde barndommen på idealene av den gode?

Avhandlingen inntar et teoretiske perspektivmangfold som samlet sett plasseres innenfor det performative perspektivet. Perspektivet tar utgangspunkt i en grunnleggende idé om at all menneskelig praksis til enhver tid og på ethvert sted kan sees på som en offentlig presentasjon av selvet – en iscenesatt kultur. Det å undersøke menneskers aktive og sosiale konstruksjon av virkeligheten slik den oppstår i uformelle hverdagsliv, samt studere hvordan folks praksiser skaper mening og hvordan meningsfellesskap bidrar til å forme kultur og sosialt liv er sentralt.

Det empiriske nedslagsfeltet er hovedsakelig tekster, men også noen intervjuer. Ambisjonen har vært å hente empiri på ulike nivåer: mikro, meso og makro. Mikronivået består av intervjuer med barnevernsbarn (hovedsakelig Barnevernsproffer). Disse danner datagrunnlaget for artikkel III. Mesonivå er skole forstått som samfunnsinstitusjon. Her benyttes tekster hentet fra en hjem-skole korrespondanse som har vært vanlig i norsk grunnskole helt siden Reform-97. Hjem-skole-korrespondansen består av bamsedagbøker samlet inn fra tre skoler i Oslo - hvor to av skolene kommer fra et mangfoldig sosioøkonomisk miljø på østkanten, og den tredje kommer fra et middelklassemiljø på vestkanten. Bamsedagbøkene danner datagrunnlaget for artikkel I og II. Makronivå knytter seg til en offentlig diskusjon om hva barn har krav på og barnevernets rolle i den norske velferdsstaten. Her anvendes vitenskapelige tekster, medietekster og offentlige styringsdokumenter. Tekstene danner grunnlaget for artikkel IV. Samlet sett har jeg valgt å kalle datamaterialet for performative tekster produsert av barn, unge og voksne. Bamsedagbøkene representerer små barns hverdagsfortellinger. Intervjuene viser frem oppvekstfortellinger slik unge med barnevernserfaring fremstiller det, mens de offentlige tekstene fremstiller en fortelling om barneomsorg og barnevernets rolle i den norske velferdsstaten slik voksne debatterer det.

Artikkel I og II viser fram noen subtile forskjeller og lokale moraliteter. Det mest påfallende er kanskje hvordan både barn, unge og foreldre beveger seg mot en slags felles enighet om symbolske markører på ‘god barndom og oppvekst’. Den dominerende fortellingen i bamsebøkene er fortellingen om en familie som er intim, trygg, kjærlig og god, hvor barna får være autonome og kreative og foreldrene barnesensitive og barneintensive. Artikkel III viser hvordan ungdom med barnevernserfaring kategoriserer vond barndom. Gjennom å snakke frem sårbar barndom, gir artikkelen innblikk i hvordan barndomsidealer er kulturelt innleiret og symbolsk forankret, og hvordan unge med erfaring fra barnevernet trekker på kulturelle innleiringer og konvensjoner i et sårbarhetsmanuskript. Et hovedfunn er barnevernsbarn som viser at de kjenner til og trekker på konvensjoner om ‘den gode barndommen’ hvor vestlige ideer om barns autonomi, demokratiske familier og barnesensitivt foreldreskap er sentrale idealer. I den vonde barndommen benyttes sårbarhetsmanus med andre symboler: her er barn kontrollert, invadert og utsatt for barne-de-sentrerte foreldreskap. De er også uinformerte og barna verken høres eller ses av voksne i hjelpeapparatet.

Sammen viser artikkel I, II og III frem et bilde av barndom som spiller på en felles norm. Barnevernsbarnas fortellinger står nærmest i en binær opposisjon til barndomsidealene i bamsebøkene. Sammen fremstilles kulturelle motsetningsfylte idealtyper knyttet til ‘den gode’ og ‘den vonde’ barndommen, det gode og det dårlige foreldreskapet, og det gode og det dårlige familielivet. Fordi de samme idealene (fremstilt som konvensjoner og negasjoner) berøres, får vi innblikk i fremtredende symboler på barndom skapt innenfor en ramme av ‘forestilt likhet’ (Gullestad, 1996b) et forestilt barndomsfellesskap (B. Anderson, 1991) som konstrueres innenfor en særegen norsk/nordisk kontekstuell og strukturell ramme (Sørensen & Stråth, 1997) preget av en egen likhetslogikk (Gullestad, 1989b).

Artikkel IV viser hvordan barndomsidealene manifesteres og hjemles, politisk og lovmessig. Kjærlighet blir ikke mindre enn lovbestemt som en rettighet for barn i Norge, og prosessen fram mot en hjemlet kjærlighet bekrefter idealet om at barnet skal høres og sees. Et fullkomment autonomt subjekt er skapt, og et perfekt demokratisk kretsløp kommer til uttrykk. Barnets stemme sluses gjennom organisatoriske prosesser og manifesterer seg i et politisk og juridisk vedtak.

Samlet sett har avhandlingens fire artikler søkt å vise hvordan barndoms- og familieidealer produseres, sirkuleres, transporteres og vises frem gjennom ulike interaksjonsprosesser i lokale moraliteter (Holloway, 1998), i halv-offentlige rom og i offentlige institusjoner. De har også søkt å vise hvordan idealene slutter opp om eller debatterer nasjonale idealer. Det er barn, unge og voksne i samhandling - ikke som personer med personlige erfaringer, men som performative subjekter (Butler, 1999) som inngår i en forhandling om, produserer og reproduserer idealene. Idealene blir til gjennom en performativ samhandling (Alexander, 2011) hvor noen symboler fremstår som mer dominerende enn andre.

Gjennom en polyfoni av stemmer har avhandlingen vist hvordan samtidige forståelser av god og vond barndom konstrueres. Ulike analytiske begreper har åpnet opp og søkt å svare opp denne avhandlingens spørsmål: Goffmans øye for sosial orden, samhandlingsorden og optimaliserende handlinger i de minste situasjoner har synliggjort hvordan kulturelle stemmer grenseforhandler symboler for god og vond barndom. Bourdieu sin subtile maktforståelse og begrep om posisjoneringer i det sosiale feltet har bidratt til å avdekke hegemoniske og dominerende forståelser av god barndom. Og Butlers abstraherte subjekter og Alexanders performative suksess har gjort det mulig for meg å oppdage og se hvordan barns stemmer får betydning i ulike forhandlingsprosesser knyttet til barn og barndom som sosiale kategori – og hvordan disse oppstår og blir skapt både relasjonelt og prosessuelt i dialektiske prosesser på ulike nivå. Det å skifte mellom ulike analytiske blikk og innta et perspektivmangfold har også bidratt til å se at ulike typer data inviterer til ulike teoretiske samtaler og en økt bevisstgjøring rundt hvordan kunnskap blir både produsert og skapt.

This thesis Concomitant understandings of childhood - childhood conventions and negations explore how childhood ideals are expressed as symbolic and cultural classifications. The thesis examines how childhood and family life ideals and their ideas of negation – a bad childhood - are culturally created through certain dialectical and transformative processes. It poses the overarching question: What simultaneous understandings of 'good and bad' childhood are presented? And three sub-questions: 1) Which childhood and family life ideals dominate? 2) Which reverse images dominate? 3) How do the ideas of the bad childhood draw on the ideals of the good one?

The thesis adopts a diversity of theoretical perspectives which, taken as a whole, is placed within the performative perspective. The perspective is grounded in a fundamental idea that all human practice at any time and in any place can be seen as a public presentation of the self - a staged culture. Investigating people's active and social construction of reality as it occurs in informal everyday life, as well as studying how people's practices create meaning. How community of opinion contributes to shaping culture and social life is also central.

The empirical material used is mainly texts, but also some interviews. The ambition has been to gather empirical material at various levels: micro, meso and macro. The micro level consists of interviews with child welfare children (mainly Child Welfare Professionals). The material being analysed in article III. The meso-level is school understood as a social institution. Here, texts from a home-school correspondence that has been common in Norwegian primary schools ever since Reform-97 is used. The home-school correspondence consists of teddy bear diaries collected from three schools in Oslo. Two diaries belong to the schools from a diverse socio-economic environment from the eastern part of Oslo, and one from a middle-class environment on the western part of Oslo. The teddy bear diaries form the data basis for articles I and II. The macro level is linked to a public discussion about what children are entitled to and the role of child protection in the Norwegian welfare state. Scientific texts, media texts and policy-document are used for Article IV.

Overall, I argue in this thesis the data material to be performative texts produced by children, adolescents, and adults. The teddy bear diaries represent small children's stories of everyday life. The interviews show stories of growing up as adolescents with child welfare experience, while the public texts present a narrative about childcare and the role of child welfare in the Norwegian welfare state as adults debate it.

Articles I and II present some subtly different and local morals. Perhaps the most striking thing is how both children, adolescents and parents are moving towards a kind of common agreement on symbolic markers of 'good childhood and upbringing'. The dominant narrative in the teddy bear books is the narrative of a family that is intimate, safe, loving, and good, where the children are allowed to be autonomous and creative, and the parents child-sensitive and child-intensive. Article III shows how young people with child welfare experience categorize bad childhoods. By talking about vulnerable childhoods, the article gives an insight into how childhood ideals are culturally embedded and symbolically rooted, and how young people with experience from child welfare draw on cultural embeddings and conventions in a vulnerability manuscript. A main finding is that children in child welfare care show that they are aware of and draw on conventions about 'the good childhood' where Western ideas about children's autonomy, democratic families and child-sensitive parenting are central ideals. In a ‘bad childhood’, vulnerability scripts are used with other symbols: here children are controlled, invaded, and exposed to child-de-centred parenting. They are also not being informed and the children are neither heard nor seen by adults in the public support system.

Together, articles I, II and III present an image of childhood that plays on a common norm. The child welfare children's stories are almost in binary opposition to the ideals of childhood in the teddy bear diaries. Together, cultural contradictory ideals related to 'good' and 'bad' childhood, good and bad parenting, and good and bad family life are presented. Because the same ideals (presented as conventions and negations) are touched upon, we gain insight into prominent symbols of childhood created within a framework of 'imagined similarity' (Gullestad, 1996b) an imagined childhood community (B. Anderson, 1991) which is constructed within a distinctive Norwegian/Nordic contextual and structural framework (Sørensen & Stråth, 1997) characterized by a distinct logic of similarity (Gullestad, 1989b). Article IV shows how childhood ideals are manifested and authorized, politically, and legally. Love is no less than legally established as a right for children in Norway, and the process towards a regulated love confirms the ideal that the child should be heard and seen. A perfectly autonomous subject is created, and a perfectly democratic circuit is expressed. The child's voice is channelled through organizational processes and manifests itself in a political and legal decision.

Overall, the thesis’s four articles have sought to show how childhood and family ideals are produced, circulated, transported, and displayed through various interaction processes in local moralities (Holloway, 1998), in semi-public spaces and in public institutions. They have also sought to show how the ideals clash over or debate national ideals. It is children, adolescent, and adults in interaction - not as persons with personal experiences, but as performative subjects (Butler, 1999) which enters a negotiation, produces, and reproduces the ideals. The ideals are created through a performative interaction (Alexander, 2011) where some symbols appear more dominant than others.

Through a polyphony of voices, the thesis has shown how simultaneous understandings of good and bad childhood are constructed. Various analytical concepts have opened and sought to answer this thesis's questions: Goffman's eye for social order, order of interaction and optimizing actions in the smallest situations has made visible how cultural voices negotiate boundaries between symbols for good and bad childhood. Bourdieu's subtle understanding of power and concept of positioning in the social field have helped to uncover hegemonic and dominant understandings of good childhood. And Butler's abstracted subjects and Alexander's performative success have made it possible for me to discover and see how children's voices gain importance in various negotiation processes related to children and childhood as a social category - and how these arise and are created both relationally and procedurally in dialectical processes on different levels. Shifting between different analytical views and adopting a diversity of perspectives has also helped to see that different types of data invite different theoretical conversations and an increased awareness of how knowledge is both produced and created.