dc.contributor.author | Jokstad, Kari | |
dc.date.accessioned | 2023-02-28T13:14:04Z | |
dc.date.available | 2023-02-28T13:14:04Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier.issn | 2535-5252 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3054705 | |
dc.description.abstract | Hverdagsrehabilitering er en intervensjon som skal bidra til at eldre personer
opprettholder eller gjenvinner selvhjulpenhet og selvstendighet slik at de kan bo lengst
mulig i eget hjem.
Den overordne hensikten med avhandlingen var å utforske brukermedvirkning i
hverdagsrehabilitering til eldre personer i den hjemmebaserte kommunale helse- og
omsorgstjenesten. Hvordan brukermedvirkning i hverdagsrehabilitering forstås,
praktiseres og erfares, ble utforsket i to delstudier, og presenteres i de tre artiklene som
er inkludert i avhandlingen.
Ansatte som arbeidet med hverdagsrehabilitering, eldre personer som deltok i
hverdagsrehabilitering samt en rådgivende gruppe bestående av personer med
egenerfaring med hverdagsrehabilitering, deltok i studiene.
Avhandlingen har et kvalitativt eksplorativt design. Det empiriske datamaterialet ble
innhentet gjennom fokusgruppesamtaler, individuelle intervju og forskersamarbeid med
den rådgivende gruppen. Datamaterialet ble analysert med ulike metoder for kvalitativ
innholdsanalyse.
I avhandlingen presenteres en syntese av artiklenes funn som deretter diskuteres.
Diskusjonen sentreres rundt følgende fire temaer: rolleforventninger i utakt; ulik
forståelse av målenes hensikt; selvstendighet og selvhjulpenhet; på brukerens premisser.
Avhandlingen operasjonaliserer brukermedvirkning i hverdagsrehabilitering, og
plasserer intervensjonen i et personsentrert perspektiv. Avhandlingen bidrar også til å gi
hverdagsrehabilitering et teoretisk fundament basert på teorier om aktiv aldring
Avhandlingen gir et kunnskapsbidrag til personsentrert forskningspraksis. Når
brukerne medvirker på egne premisser, og praktiske forhold tilrettelegges, er hverken
høy alder eller helseutfordringer en hindring for medvirkning i forskning.
Hverdagsrehabilitering bør videreutvikles til en intervensjon med fleksibilitet når det
gjelder inklusjonskriterier, kartleggingsverktøy og forventninger til medvirkning. Videre
anbefales det at eldre personer med egenerfaring inviteres med i forskning i helse- og
omsorgstjenestene. Kommunene anbefales å etablere erfaringsgrupper når tjenester
skal planlegges, iverksettes, evalueres eller videreutvikles. | en_US |
dc.language.iso | eng | en_US |
dc.publisher | University of South-Eastern Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Doctoral dissertations at the University of South-Eastern Norway;157 | |
dc.relation.haspart | Artikkel I Jokstad, K., Skovdahl, K., Landmark, B.Th., Haukelien, H. Ideal and reality; Community healthcare professionals’ experiences of user‐involvement in reablement. Health and Social Care in the Community, 2019. 27(4): p. 907-916. DOI: 10.1111/hsc.12708. | en_US |
dc.relation.haspart | Artikkel II Jokstad, K., Landmark, B.Th., Skovdahl, K. Person-centred research practice: the user involvement in research of older adults with first-hand experience of reablement. Ageing & Society, 2020. p. 1-14 DOI: 10.1017/S0144686X20000781. | en_US |
dc.relation.haspart | Artikkel III Jokstad, K., Hauge, S., Landmark, B.T., Skovdahl, K. Control as a Core Component of User Involvement in Reablement: A Qualitative Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 2020. 13, 1079-1088 DOI: 10.2147/JMDH.S269200. | en_US |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.en | |
dc.subject | hverdagsrehabilitering | en_US |
dc.subject | brukermedvirkning | en_US |
dc.subject | personsentrering | en_US |
dc.subject | aktiv aldring | en_US |
dc.subject | brukermedvirkning i forskning | en_US |
dc.title | Brukermedvirkning i hverdagsrehabilitering | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.rights.holder | © The Author, except otherwise stated | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806 | en_US |