Samskaping som sosial konstruksjon – En etnografisk studie av samskaping mellom lærere fra barnevernpedagogutdanninger og unge med erfaring fra barnevernet

Abstract

Samskaping som samarbeidsform har vokst frem i det offentlige. Det kan bunne i at samskaping i litteratur og forskning fremstilles som en ny alternativ samarbeidsform som tar høyde for å være noe annet enn brukermedvirkning. Likeverd og mulighet for innflytelse beskrives som kjennetegn ved samskaping. Slik kan det fremstå som om likeverd og innflytelse er en selvsagt del av samskaping. Det gjør det nødvendig med studier som kan utforske, nyansere og utdype forholdet mellom intensjon og virkelighet og om og hvordan samskaping realiseres i praksis og hvordan likeverd og innflytelse kommer til uttrykk. Hensikten med studien er å undersøke samskaping som sosialt konstruert. Studiens problemstilling er:

Hvordan kommer likeverd og innflytelse til uttrykk i en samskapingsprosess mellom unge med barnevernserfaring og lærere ved barnevernspedagogutdanningene?

Studien tar sitt empiriske materialet fra et etnografisk feltarbeid i prosjektet Mitt liv utdanning. Dette er et samskapingsprosjekt der unge med erfaring fra barnevernet og lærere fra barnevernutdanningen skal samskape for å inkludere barn og unges kunnskap i barnevernspedagogutdanningens kunnskapsgrunnlag. I fire år har jeg vært del av prosjektet som både deltaker og forsker. Det har gitt meg muligheter til å innhente et rikt materialet gjennom observasjon, samtaler og intervjuer, men det har også gitt meg utfordringer med hensyn til nærhet og distanse til feltet jeg inngår i.

Med utgangspunkt i materialet fra feltarbeidet har jeg gjennom narrativ analyse og tematisk analyse utforsket og kommet frem til funn som presenteres i tre artikler. Den første artikkelen viser og diskuterer læreres erfaringer med å samskape med unge med erfaring fra barnevernet. Den andre artikkelen løfter frem ungdommenes opplevelser av å gå fra å være brukere i barnevernet til å bli samskapere i barnevernspedagogutdanningen. Den tredje artikkelen utforsker deltakernes kunnskapsforståelser og hvordan de får betydning for samskaping. I denne avhandlingen suppleres og utdypes artiklenes funn med studiens etnografiske materiale.

Studien bygger på en sosialkonstruktivistisk forståelse om at samskaping gis innhold og mening gjennom samhandling innenfor en kontekst. Slik blir samskaping noe som skapes og utvikles i samhandling mellom bruker og profesjonell. Derfor har jeg rettet blikket mot relasjonen og hvilke spenninger og muligheter som utvikles når ungdom og lærere samhandler og hvordan det kan innvirke på hvordan likeverd og mulighet for innflytelse utspiller seg i praksis. Sentrale spørsmål i denne sammenheng er om ungdom med erfaring fra barnevernet får den posisjonen og innflytelsen som samskaping løfter frem? Eller kan samskaping som samarbeidsform også bidra til å undergrave deres posisjon og innflytelse

Spørsmålene belyses teoretisk og drøftes empirisk. Jeg anvender Honneths anerkjennelsesteori, Foucaults heterotopiske rom og hans forståelse av makt, samt begrepsparet makt over og makt til for å forstå hvordan samskaping realiseres i praksis og hvordan likeverd og mulighet for innflytelse fremmes og utfordres

Avhandlingen beskriver hvordan lærere og unge samhandler om å inkludere erfaringskunnskap i barnevernspedagogens kunnskapsgrunnlag. I beskrivelsene kommer det tydelig frem at samskaping påvirkes av at brukere er unge med erfaring barnevernet. Det utgjør en sårbarhet som påvirker samhandlingen. Når lærere kontinuerlig veksler mellom å forstå og behandle de unge som sårbare og kompetente får det innvirkning på hvordan likeverd og mulighet for innflytelse utspiller seg.

Avhandlingen beskriver videre hvordan samskaping må forstås både som et møte mellom mennesker, men også som et møte mellom erfaringskunnskap og fagkunnskap. Disse møtene gir både muligheter og utfordringer knytte til å realisere samskaping.

Et av de sentrale funnene i studien er at samskaping finner sted i et spenningsfelt, her forstått i lys av Foucaults heterotopiske rom. Rommet der samhandlingen mellom unge og lærere finer sted bærer preg av spenninger mellom forståelser av unge som sårbare og kompetente, deltakelse og beskyttelse, erfaringskunnskap versus fagkunnskap. Hvordan deltakerne forstår og forholder seg til spenningene får innvirkninger på hvordan samskaping konstrueres.. I disse spenningsfeltene synliggjøres også maktaspektet. Makten kommer til uttrykk både som makt til, en positiv skapende makt og makt over, en negativ undertrykkende makt. Hvordan makten trer frem får innvirkninger på likeverd og innflytelse.

Studien viser at ungdom i noen situasjoner skyves ut av samhandlingsarenaer enten fordi de blir forstått som sårbare med behov for beskyttelse, eller fordi det oppstår konflikt mellom læreres fagkunnskap og ungdommens erfaringskunnskap. Funn viser at likeverd og mulighet for innflytelse avhenger av hvorvidt ungdommen blir skjøvet ut av eller om de får lov å forbli i samhandlingsrommet tross uenighet og konflikter. Her er anerkjennelse og sosial verdsetting av betydning. Anerkjennelse og verdsetting handler da om å gå i dialog og sammen kritisk reflekterer over spenninger og ulikheter som preger samhandlingen.

Avslutningsvis i avhandlingen presenterer jeg refleksivitet og kritisk refleksjon sammen med ungdommen som nødvendig for å lykkes med samskaping på en måte som ivaretar likeverd og mulighet for innflytelse.

Co-production as a form of cooperation has emerged in the public sphere. This may be based on the fact that co-production in literature and research is presented as a new alternative form of collaboration that takes into account something other than user involvement. Equality and the possibility of influence are described as hallmarks of co-production. In this way, it may appear that equality and the possibility of influence are an obvious part of co-production. This necessitates studies that can explore, nuance and deepen the relationship between intent and reality and whether and how these ideals are realized in practice. The purpose of the study is to investigate co-production as socially constructed. The study's research question is:

How do ideals of equality and influence play out in co-production between young people with experience from child welfare services and teachers in child welfare education?

The study is based on empirical material from an ethnographic fieldwork in the project My Life Education. This is a co-production project in which young people with experience from child welfare services and teachers from child welfare education work together to include children and young people's knowledge in the knowledge base of child welfare education. For four years, I have been part of the project as both a participant and a researcher. It has given me opportunities to obtain a significant amount of material through observations, conversations and interviews, but it has also presented me with challenges in terms of proximity and distance to the field I am part of.

Based on the material from the fieldwork, I have, through narrative analysis and thematic analysis, explored and uncovered findings presented in three articles. The first article shows and discusses teachers' experiences of co-production with young people with experience from child welfare services. The second article highlights the young people's experiences of going from being users in child welfare services to becoming co-producers in child welfare education. The third article explores the participants' understandings of knowledge and how they affect co-production. In this thesis, the findings of the articles are supplemented and elaborated on by use of the ethnographic material of the study.

The study is based on a social-constructive understanding that co-production is given content and meaning through interaction within a context. In this way, co-production becomes something that is created and developed in interaction between the user and the professional. Therefore, I have turned my attention to the relationship and what tensions and opportunities develop when young people and teachers interact and examine how it can affect how equality and the possibility of influence play out in practice. Central questions in this context are whether young people with experience from the child welfare service get the position and influence that the ideals related to co-production dictate, or whether co-production as a form of cooperation can also undermine their position and influence.

The questions are presented theoretically and discussed empirically. I have applied Honneth's theory of recognition, Foucault's heterotopic space and his understanding of power, as well as the conceptual power over and power to understand how co-production is achieved in practice and how equality and the possibility of influence are promoted and challenged.

The thesis describes how teachers and young people interact to include experiential knowledge in the child welfare educator's knowledge base. The descriptions show that co-production is influenced by users being young people with experience in child welfare services. This implicates that teacher continually alternate between understanding and treating the young as vulnerable and competent. It affects how equality and the possibility of influence play out.

The study further understands how co-production is understood both as a meeting between people, but also as a meeting between experiential knowledge and professional knowledge. These meetings provide both opportunities and challenges related to accomplishing co-production.

One of the central findings of the study is that co-production takes place in a field of tension, here understood in light of Foucault's heterotopic space. The space where the interaction between young people and teachers takes place is characterized by tensions between understandings of young people as vulnerable and competent, participation and protection, experiential knowledge versus professional knowledge. How participants understand and relate to the tensions affects how co-production is constructed. In these tension fields, the power aspect is also highlighted. Power is expressed both as the power of, a positive creative power and power over, a negative repressive power. How power emerges has an impact on equality and influence.

The study shows that young people in some situations are pushed out of interaction arenas either because they are considered vulnerable and in need of protection, or because there is a conflict between teachers' professional knowledge and the young people's experiential knowledge. Equality and the possibility of influence depend on whether young people are pushed out of or whether they are allowed to remain in the interaction arena despite disagreements and conflicts. Here, recognition and social valuation are of importance. Recognition and valuation are then about entering into dialogue and together critically reflecting on the tensions and inequalities that characterize the interaction.

Finally, in my thesis I present reflexivity and critical reflection together with the youth as necessary to succeed in co-production in a way that safeguards equality and the possibility of influence.