Kompetanse for bedre tjenester: En kvalitativ studie av betydningen av kompetansetiltak og verktøy rettet mot ansatte i psykisk helsetjenester som samarbeider med brukere som kan være truende og/eller voldelige

Abstract

Personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer er oftere ofre enn utvøvere av trusler og vold. Likevel kan psykisk helsearbeidere i kommunale psykisk helsetjenester møte brukere som truer eller er voldelige mot dem. Årsakene til slike hendelser er sammensatte og involverer personlige egenskaper ved brukeren, miljømessige faktorer og kvaliteter i samspillet med og relasjonen til psykisk helsearbeideren. Trusler og vold i psykisk helsearbeid medfører fysiske og psykiske helsebelastninger for ofrene og for vitner til dette blant deres kolleger. Helseorganisasjonen, men også samfunnet som helhet, blir negativt påvirket av trusler og vold i psykisk helsetjenester, blant annet gjennom økt ressursbruk, sykefravær og problemer med rekruttering og å beholde arbeidskraft i psykisk helsetjenester. Samtidig kan også utøvere oppleve negative konsekvenser av sine handlinger gjennom dårligere tjenestetilbud, dårligere relasjoner til hjelpeapparatet og skam. Økt kompetanse i forebygging og håndtering av trusler og vold nevnes både av ansatte og ledere som en nøkkelfaktor for å bli bedre i stand til å møte brukere som kan være truende og/eller voldelige slik at uønskede situasjoner kan bli unngått. Det er lite forskningsbasert kunnskap om trusler og vold i kommunalt og lokalbasert psykisk helsearbeid. På tross av at recoveryorienterte praksiser i økende grad blir anbefalt i psykisk helsetjenester, er det også utviklet lite forskningsbasert kunnskap om recoveryorientert praksis i forebygging og håndtering av trusler og vold.

Avhandlingens funn viser at ledere av psykisk helsetjenester er viktige både for at kompetanseutviklingstiltak skal få betydning i psykisk helsetjenester, men også for medarbeidernes opplevelser av å bli tatt på alvor og at arbeidet med å forebygge at medarbeiderne blir utsatt for trusler og vold fra brukere blir prioritert. Lederne opplevde at deltakelse på Helseetatens kurs og kompetansetiltak, og anvendelse av kompetanseutviklingsstøttende verktøy, bidro til økt bevissthet blant medarbeiderne og dem selv og at medarbeiderne ble mer i stand til å håndtere samarbeidssituasjoner med andre helsetjenester og brukerne. Helseetatens kompetansetiltak og verktøy har også bidratt til en revurdering av eget ansvar og arbeidsoppgaver i forbindelse med forebygging og håndtering av trusler og vold i egne tjenester.

Avhandlingen viser at, med hensyn til utvikling av kompetanse blant deltakerne, har de undersøkte kursene og kompetansetiltakene har en moderat positiv betydning på gruppenivå, men at de synes å ha hatt til dels betydelig betydning for enkeltdeltakere. Funnene indikerer likevel at det for flere også har funnet sted utvidelse og utdypning av allerede etablerte måter å se praksis på. Kompetansetiltak synes, i lys av funnene i avhandlingen, ikke alene å kunne bidra til kompetanse- og praksisutvikling blant ansatte i kommunale psykisk helsetjenester, men at kompetansetiltak isteden bør ses på som å danne utgangspunkt for, og å være betinget av, videre behandling av praksis og måter å se praksis på i tjenestene etter at kursene er over og læringsmaterialet skal «prøves» i praktiske møter.