Gjennom museene - møter mellom publikum og kunst

Abstract

Kunst og kultur tilkjennes en viktig rolle i Norge, og offentlige myndigheter legger til rette for å gi hele befolkningen tilgang til gode kunst- og kulturopplevelser. En gjennomgående forestilling om kunst er at den kan gi tilgang til opplevelser som beriker oss på måter som andre opplevelser ikke kan. Disse forestillingene om hva kunsten kan gi oss spiller en viktig rolle for legitimeringen av kulturpolitiske tiltak.

Kunstmuseer er arenaer hvor det er mulig å studere møtene mellom kunst og publikum samtidig som de finner sted. Denne avhandlingen forsøker å svare på to forbundne spørsmål: Hva hender i kunstmuseene, og hvordan kan vi best undersøke hva som hender der? Det første spørsmålet forsøkes besvart ved hjelp av et empirisk materiale som skriver seg fra en serie opphold i noen utvalgte kunstmuseer. Dette materialet har så blitt gjenstand for andre og mer inkluderende undersøkelsesstrategier enn det som har vært vanlig i kulturpolitisk forskning. Det andre spørsmålet er besvart gjennom å diskutere teori- og metodebruk, både bruken av godt etablerte måter å undersøke slike møter på, og mulige gevinster ved å supplere disse med åpnere teori- og metodeperspektiver, teorier og metoder som også omfatter kvaliteter som lyd, atmosfærer, intensiteter, kropper, bevegelser og materialitet.

Arbeidet har gitt meg grunn til å tro at det er mindre grunnlag for å tenke på møtene i museene som en bestemt type erfaring med bestemte virkninger enn det som antydes i toneangivende forestillinger om dem. Kunsten, museene og publikum, er også bevegelige deler av andre virkeligheter, og disse virkelighetene gir seg til kjenne og virker over alt, også i museene og på det som hender i dem. Arbeidet har og vist meg at grunnantagelsene vi som forskere opererer med, både med hensyn til hva kunsten og dens virkninger kan sies å være, og hvordan vi forestiller oss at vi skal få kunnskap om dem, har avgjørende betydning for hvordan vi forstår slike møter. Dette er grunn god nok til å ønske bruk av flere perspektiver velkomne, også i kulturpolitikkforskningen. For det tredje antyder resultatene av dette arbeidet at det er et komplisert forhold mellom verkene og de sammenhengene verkene inngår i, eller mellom de konkrete kunstverkene og institusjonen(e) man må oppsøke for å få tilgang til dem.