Kampen om trykkefriheten. Karl Johan og den norske presse 1814-1844

Abstract

I paragraf 100 i Grunnloven av 1814 ble det fastslått at «Trykkefrihed bør finde Sted». Til tross for at den nye trykkefriheten hadde flere begrensninger, fikk trykte ytringer et sterkt vern i Norge sammenlignet med store deler av Europa på samme tid. Det gjorde at en kritisk og politisk presse kunne etablere seg for første gang i Norge.

Ikke alle var like begeistret for den nye friheten. Fremst blant skeptikerne var Karl Johan, den nye kongen i Sverige og Norge. Da han etter hvert så hva den kritiske pressen bruke friheten til, ble han rasende på grunn av skribentenes frekkhet, forbitret fordi opposisjonen gjorde hans politiske mål vanskeligere å nå, og alvorlig bekymret for den destabiliserende effekten en del av ytringene kunne ha. Noe måtte gjøres.

Avhandlingen dreier seg om den politikken kongen og regjeringen førte på trykkefrihetsfeltet mellom 1814 og 1844 i Norge. Den viser at kongens trykkefrihetspolitikk i Norge i kortere perioder var vellykket og svært effektiv, men at den slo feil på et overordnet plan. Denne manglende suksessen, kombinert med den utbredte troen på trykkefrihetens store nytte, bidro til gradvis bedre vilkår for pressen. Blant de viktigste årsakene til den mislykkede politikken var motstanden fra den regjeringen kongen selv hadde utnevnt, til tross for at også regjeringen til tider gikk inn for å sanksjonere blader. I tillegg opponerte Stortinget, Høyesterett og pressen selv mot kongens linje.

Videre viser avhandlingen at tidens offentlighet var sosialt regulert. Reaksjonene mot bladene som brøt med rådende normer over tid, kunne være så betydelige at behovet for inngripen fra myndighetene ble mindre. Dette må med i vurderingen når man vil forstå hvorfor Karl Johan inntok en mer og mer passiv holdning til opposisjonsbladene i løpet av sin regjeringstid. Med andre ord bevegde offentligheten i perioden seg mot å bli mer selvregulerende.

Paragraph 100 of the Norwegian Constitution of 1814 determined that «There shall be freedom of print». Despite numerous limitations to this new freedom, expressions in print were strongly protected compared to other European states at the same time. Consequently, a critical and political press was established for the first time in Norway.

This newfound freedom was not embraced by everyone. The foremost sceptic was Charles John, the new king of Sweden and Norway. When he witnessed how the press used its freedom, he was furious because of the impertinence of the writers, indignant because the opposistion made his political targets harder to reach, and seriously worried by the destabilizing effect some of the utterances might have. Something had to be done.

This doctoral thesis is about how the king and his cabinet politically handled the freedom of the press question between 1814 and 1844 in Norway. The thesis shows that the king’s policies in Norway were successful and very effective in shorter periods of time, but that it ultimately failed on a general level. In combination with the spreading belief in the great advantages of the freedom of the press, the king’s failure led to gradually better terms for the newspapers and periodicals. Among the most important reasons for the king’s lack of success were the opposition from the cabinet he himself had appointed, even though the ministers also at certain times supported censorship. In addition, the Parliament, the Supreme Court and the press itself raised objections to the sanctions from the king.

Furthermore, the thesis shows that the public sphere was regulated socially. The reactions agaist newspapers and journals that departed from the prevailing norms could be so harsh that the need for governmental meddling lessened. This needs to be taken into account when trying to understand why Charles John’s attitude towards the oppositional press became more and more passive in the course of his reign. In other words, the public sphere became more self-regulating during this period.