Senses and Other Sensibilities: The Meaning of Embodied Difference in Fencing for the Blind and Visually Impaired

Abstract

Fencing for the blind and visually impaired is an emerging sub-discipline of fencing that creates the conditions for interaction between embodied endowments and worldly affordances. With the rules of fencing slightly adjusted to the needs of the participants who are blindfolded - regardless of their sightedness - the discipline requires its participants engage in combat relying on other than visual cues.

In the pursuit of understanding the difference embodied differences makes, as well as how embodied difference, or more precisely, perceptual differences, affect our meaning making processes, this project explores the lived experiences of people engaged in the discipline of fencing for the blind and visually impaired. The project specifically focuses on the different ways in which fencers perceive their ability and agency, as well as the ways in which they make sense of their surroundings with regards to their embodied differences.

To this end, the project explores the important role habits and habituation play in meaning making processes, the kinds of environmental affordances fencers employ, as well as the different ways in which they employ them. The project specifically focuses on echolocation as an embodied skill and further explores what the phenomenology of echolocation brings to the debate on embodied difference. In addition, the project explores the important role of pre-conceptual, affective and visceral experiences in meaning making processes. Furthermore, the study investigates how autoethnography and the expansion of methodological frameworks to include sensory methodologies enriches the understanding of affective experiences that are difficult, if not impossible, to capture by means of analysing narrative accounts and observation.

Sensory and embodied differences affect the ways in which we make sense of the world. People engaged in the discipline of fencing for the blind and visually impaired inhabit different perceptual worlds that are abundant with affordances and resources for meaning making; this is in contrast to what discourses that view disability as a deficiency traditionally posit. Finally, the findings suggest that so long as fencers use affordances and their bodies in ways that are spontaneous to them, rather than in ways reserved for the sighted world, their becoming-in-the-world is truly without impediment.

Fekting for blinde og synshemmede er en voksende underdisiplin av fekting som krever et uvanlig samspill mellom legemliggjorte (embodied) evner og omgivelsesmessige handlingsmuligheter (affordances). Med reglene noe justert for behovene til deltakerne, som uavhengig av synshemmelse har bind for øynene, krever disiplinen at deltakerne som slåss mot hverandre stoler på annet enn visuelle inntrykk.

I jakten på å forstå hvilken forskjell legemliggjorte evner gjør, samt hvordan legemliggjorte, eller mer nøyaktig, perseptuelle forskjeller påvirker vår forståelsesprosess, utforsker dette prosjektet levde erfaringer hos personer som deltar i disiplinen fekting for blinde og synshemmede. Mer bestemt fokuserer prosjektet på de forskjellige måtene fekterne oppfatter sine ferdigheter og handlingsrom (agency), samt på hvilke måter de forstår omgivelsene med hensyn til sine legemliggjorte forskjeller.

For dette formålet utforsker prosjektet den viktige rollen vaner og tilvenning har i forståelsesprosessen, hvilke typer omgivelsesmessige handlingsmuligheter fektere bruker, samt de forskjellige måtene de brukes på. Prosjektet fokuserer spesifikt på ekkolokalisering som en interessant legemliggjort ferdighet og utforsker videre hva fenomenologi av ekkolokalisering tilfører debattene om legemliggjorte ferdigheter. I tillegg utforsker prosjektet de viktige rollene til prekonseptuelle, affektive og viscerale erfaringer i forståelsesprosessen. Videre utforsker studien hvordan autoetnografi og en utvidelse av metodologiske rammeverk til å inkludere sensoriske metoder beriker forståelsen av affektive opplevelser som ville vært vanskelig, om ikke umulige, å fange gjennom analyse av fortalte hendelser eller observasjoner.

Sensoriske og legemliggjorte forskjeller påvirker måten vi skape mening av verden. Personer som driver med disiplinen fekting for blinde og synshemmede besitter forskjellige perseptuelle verdener som inneholder rikelig med handlingsmuligheter og ressurser for forståelse, i kontrast til diskurser som antar at funksjonshemming er en mangel. Til slutt antyder funnene at så lenge fektere bruker handlingsmulighetene og kroppene sin på en måte som er spontan for dem heller enn på måter som er forbeholdt en synet verden, er deres tilhørighet i verden uten hindring.