Kinetic Awareness som transformativ danse- og bevegelsesdidaktikk - Fra instrumentell til eksistensiell kropp

Abstract

Avhandlingen bygger på et pedagogisk aksjonsforskningsprosjekt utført i samarbeid med studenter i klassisk ballett på Kunsthøyskolen i Oslo studieåret 2013-2014. Målet for avhandlingen har vært å videreutvikle didaktikken i Kinetic Awareness. Kinetic Awareness er en release-basert samtidsdansteknikk med røtter i somatisk bevegelsesarbeid som ønsker å fremme individets kontakt med egen kropp og derigjennom styrke dets bevegelseskunnen. Men Kinetic Awareness har hittil savnet et solid praktisk-teoretisk grunnlag for sin undervisning. Fenomenologisk kroppsfilosofi og metode har hjulpet til å få frem ballettstudentenes førsteperson-opplevelser av øvelsene i Kinetic Awareness, mens hermeneutikk har hjulpet til å tolke disse opplevelsene og forstå studentenes bevegelser og læringsprosess. Som del av min pedagogiske aksjonsforskning har jeg i avhandlingen kartlagt fagets historikk og tolket og strukturert sentrale arbeidsprinsipper. Aksjonsforskningen har gjort det mulig å generere didaktisk kunnskap om forholdet mellom arbeidsmetoder i KA og læringsutbytte. Alle de forskningstilnærmingene jeg har anvendt har gjort det mulig å utvikle en didaktikk med tydeligere struktur og klarere fokus, basert på en praktiskteoretisk refleksjonsprosess. Avhandlingen gir en kunnskapsfilosofisk begrunnelse for KAdidaktikken, og jeg diskuterer noen av dens erkjennelsesteoretiske aspekter. Avhandlingen avsluttes med et eksempel fra KA-didaktikken, en Kinetic Awareness leksjon med en moderne danser, dette for å vise dens anvendbarhet og mulige resultater også utenfor klassisk ballett. Avhandlingen er et av de første akademiske arbeidene i Norge innen feltet dansedidaktikk. Håpet er at den kan bidra til kunnskapsutvikling ikke bare innen dansefeltet, men også innen andre kroppsbaserte praksiser der kontakt med egen kropp og bevegelseskunnen er viktig, som f.eks. idrett og helsefag. I en tid med en stadig mer instrumentell tilnærming til kroppen, og med de problemene dette medfører, har det vært en viktig motivasjon for avhandlingsarbeidet å kunne fremme en mer eksistensiell forståelse av kroppen og kroppslige ferdigheter, i utdannelse spesielt og profesjonell praksis generelt.

This thesis is based on an educational action research project conducted in collaboration with classical ballet students of the Oslo National Academy of the Arts during the 2013-2014 academic year. The aim for this dissertation has been to develop the didactics (curriculum) of Kinetic Awareness. Kinetic Awareness is a release-oriented contemporary dance approach to dance with roots in somatic movement studies, which wishes to promote the individual's awareness of his/her own body and thereby strengthen the general movement competence. However, Kinetic Awareness has so far failed to acquire a solid practical-theoretical basis for its teaching. Phenomenological body philosophy and methodology have helped to bring out the students’ first person experiences of the Kinetic Awareness exercises, while hermeneutics has helped to interpret and understand the students’ movement and learning process. As part of my educational action research I have in this thesis acquired an overview of the subject´s history, and interpreted and structured central working principles of Kinetic Awareness. Action research made it possible to generate didactical knowledge about the relationship between the Kinetic Awareness working methods and learning benefits. All these research approaches have made it possible to develop a didactics with clearer structure and focus, based on a practical-theoretical reflection process. The thesis provides a philosophical justification for the Kinetic Awareness didactics, and I discuss some of its epistemological aspects. The thesis ends and with an example from KA didactics, a Kinetic Awareness lesson with a modern dancer, in order to show its applicability and possible outcomes outside of classical ballet. The thesis is one of the first academic projects in Norway in the field of dance didactics. The hope is that this thesis will contribute to the development of knowledge not only within the dance field but also in various body-based practices where contact with the lived body and embodied movement competence are important, as for example in sports and health sciences. In a time of an ever more instrumental approach to the body, and with the problems this causes, it has been an important motivation for the thesis project to be able to promote a more existential understanding of the body and bodily skills especially in education and professional practice in general.