| dc.description.abstract | Telemarksforsking-Notodden har etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluert det nasjonale prosjektet "Forsøk med tidlig start av 2. fremmedspråk" fra høsten 2005 til våren 2007. På landsbasis deltok 12 skoler i prosjektet. Det er skrevet to delrapporter i løpet av 2006. Rapporten som nå foreligger, er sluttrapporten fra evalueringen. Rapporten består av to hovedperspektiver - utviklingen på feltet "Tidlig start" i et internasjonalt perspektiv og evalueringen av det norske "Tidlig start" prosjektet. Evalueringen bygger på følgende grunnlag: · Dokumenter om og fra "Tidlig start" både nasjonalt og internasjonalt · Intervjuer med rektorer, lærere og elever · Spørreskjema til skolene og foreldre · Observasjon av undervisning i fremmedspråk I evalueringsrapporten gis det innledningsvis et internasjonalt perspektiv på området "Tidlig start". Det konkluderes med at anbefalinger og tendenser de siste årene tydelig går i retning av at elever har stort utbytte av opplæring i minst to fremmedspråk i løpet av barnetrinnet, gitt at det tas hensyn til faktorer som kan ha innvirkning på elevenes utbytte av opplæringen, blant annet når det gjelder metodisk tilnærming, integrering i skolens øvrige program og kontinuitet. Utdanningsdirektoratet stilte skolene i det norske forsøket svært fritt med hensyn til hvilke(t) trinn fremmedspråket/ene ble tilbudt på, hvilke språk som ble tilbudt, timetall, utvalg av elever og hvor timene ble tatt fra. Etter to år med tidlig start i 2. fremmedspråk har skolene kommet fram til sine egne løsninger for organisering og omfang av denne opplæringen. Til tross for forskjellig organisering kan løsningene ved slutten av forsøket kategoriseres i to modeller: introduksjonsmodellen og progresjonsmodellen. Med den første menes kortere eller mindre omfattende opplæring, gjerne i flere fremmedspråk, som har som hovedmål å gi elevene en smakebit på språkene samt bedre språkbevissthet, slik at de lettere kan velge fremmedspråk på ungdomstrinnet. Progresjonsmodellen derimot innebærer mer eller mindre omfattende opplæring over lengre tid og med uttrykte kompetansemål. Evalueringen viser at begge modeller vil kunne danne utgangspunkt for tidligere opplæring i flere fremmedspråk i Norge. Når det gjelder den didaktiske tilnærmingen, viser evalueringen at lærerne var opptatt av å gjøre undervisningen lystbetont og interessant, med høy grad av elevaktivitet. Elevene var svært motiverte for å lære, og trakk fram selve læringen som et av de mest motivasjonsfremmende elementene. Dette medførte at de fleste lærerne det andre året av forsøket stilte med atskillig høyere forventninger til elevene enn i det første året. Et sterkt fokus på en kommunikativ tilnærming til språklæringen kan ha hatt innvirkning på elevenes oppfatning av fagets vanskelighetsgrad. Både fransk, spansk og tysk ble gjennomgående beskrevet som "lette fag"av elevene; spesielt syntes dette å gjelde tysk, hvor elevene pekte på likheter med det norske språket. Lærerne ga uttrykk for at de hadde fått økt kompetanse gjennom deltakelsen i forsøket, både didaktisk og språklig. Med bakgrunn i sine erfaringer fra forsøket, la lærerne særlig vekt på egen kommunikativ kompetanse og fremmedspråkdidaktikk for barnetrinnet som sentrale elementer i etter- og videreutdanning. Rapporten avsluttes med konklusjoner og anbefalinger fra den toårige evalueringen, sett i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Det pekes på viktigheten av systematisk oppfølging i fortsettelsen av forsøket. En effektiv utnyttelse av erfaringene fra forsøket og den omfattende dokumentasjonen som foreligger bør stå sentralt i en eventuell videreføring av tidligere start med flere fremmedspråk. | |
