| dc.description.abstract | Telemarksforsking-Notodden og NKS Fjernundervisning har etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet evaluert etterutdanningsprosjektet Lærer- IKT. Oppdraget omfatter både en evaluering av LærerIKT som konsept og evaluering av de effektene LærerIKT har hatt blant deltakerne. I tillegg ønsket departementet en kartlegging av hvilke behov deltakere mener å ha for videre kompetanseutvikling på området. Evalueringen er fokusert på deltakere som gjennomførte LærerIKT i skoleåret 2002/2003 og den versjonen av LærerIKT som ble anvendt dette året. Evalueringen bygger på følgende grunnlag: · Dokumenter fra utviklings- og gjennomføringsprosessen · Intervju med utvalgte medlemmer av ulike grupper i LærerIKT · Intervju med utvalgte rektorer ved skoler med deltakere i LærerIKT · Spørreundersøkelse til 6000 tilfeldig valgte deltakere1 · Spørreundersøkelse til alle veiledere · Spørreundersøkelse til en ??ontrollgruppe??av lærere som ikke har deltatt i LærerIKT eller liknende etterutdanning2 Konseptevalueringen har omfattet evaluering av utviklingsprosessen og av Lærer- IKT som produkt. Når det gjelder utviklingsprosessen, tyder alt på at den valgte organiseringsmodellen og de tiltakene som ble satt i verk, har fungert etter intensjonen. Strategien med å sette sammen grupper hvor ulike miljøer og ulik kompetanse er representert i en og samme gruppe, ser ut til å ha skapt et dynamisk og kreativt arbeidsmiljø som deltakerne har opplevd som svært positivt. Kommunikasjonen i og mellom gruppene har i hovedsak fungert tilfredsstillende. Til tross for noe turbulens, spesielt i starten, har arbeidsprosessen fram til produktet vært vellykket, og man har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid på dette området i høgskole- og universitetssektoren og gitt LærerIKT nasjonal legitimitet. Produktevalueringen viser at 50% av deltakerne vil anbefale andre lærere å ta LærerIKT, og 42% mener at innholdet i LærerIKT passer godt til deres behov for å lære mer om IKT og pedagogisk bruk av IKT. Disse tallene kunne man ønsket høyere. Den relativt lave vurderingen av innholdet kan skyldes at behovene i brukegruppen er så varierte at det er vanskelig å tilfredsstille alle med samme læremiddel. Gjennomføringsmodellen får varierende vurdering, men den store vekten på arbeid i grupper bedømmes positivt av de fleste. Veiledningen får mange positive kommentarer, men det er klare indikasjoner på at en del av veiledningen har vært dårlig. Vel halvparten av deltakerne vurderer kvaliteten til kursmodulene som god, og moduloppgavene er den delen som flest deltakere oppgir har styrket deres bruk av IKT i undervisningen. Vel 20% av deltakerne oppgir at de har hatt alvorlige problemer med bruk av læringsplattformen og Skolenettet. Nettbasert kommunikasjon og tilgjengelighet til de nettbaserte ressursene i LærerIKT er neppe fullt utnyttet. Effektevalueringen omfatter studier på lærernivå, elevnivå og skolenivå. Evalueringen på lærernivå viser en gjennomføringsgrad på 70%, noe som er vanlig andel ved denne type nettbasert undervisning. Deltakere som ikke fullførte, oppgir en rekke årsaker. De viktigste ser ut til å være større arbeidsmengden enn forutsatt, manglende støtte og tilrettelegging ved egen skole, vanskelig IKT-faglig innhold samt dårlig oppfølging fra veileder. Stort avvik mellom forespeilet arbeidstid og reelt benyttet arbeidstid ser ut til å ha skapt mye frustrasjon. Deltakerne oppgir at LærerIKT har medført at de nå bruker en rekke programtyper oftere enn tidligere. Det gjelder særlig tekstbehandler, nettleser, e-post og elektroniske konferanser. Dette indikerer en styrking av deltakernes personlige IKTkompetanse. Deltakerne oppgir også at LærerIKT har medført økt medvirkning i felles IKT-relaterte aktiviteter med kolleger i eget klasse-, årstrinn- eller fagteam og i utvikling av IKT-strategier, handlingsplaner og liknende for skolen. Dette er en indikasjon på styrket samarbeidsrettet IKT-kompetanse. Videre oppgir deltakerne at de etter gjennomført LærerIKT bruker datamaskin oftere i egen undervisning. Det gjelder særlig bruk av datamaskin til å samle informasjon, til å lage undervisningsmateriell, til planlegging og gjennomføring av undervisning. Dette er indikasjon på styrket undervisningsrettet IKT-kompetanse. Det er imidlertid felles for alle kompetanseområdene at deltakerne vurderer bidraget fra LærerIKT til å være relativt beskjedent. Evalueringen viser at deltakerne i LærerIKT har klart positive holdninger og innstillinger til bruk av IKT i undervisning. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å avgjøre om dette skyldes LærerIKT ??eller om det er personer med positiv holdning som har valgt å delta i LærerIKT. På elevnivå viser resultatene at ca. 30% av deltakerne oppgir at elevenes deres bruker datamaskin hyppigere enn tidligere. Det er en klar økning innenfor svarkategorier som innebærer daglig eller nesten daglig bruk og bruk 1-2 ganger i uken. Om lag 75% av deltakerne som oppgir slik vekst, mener at økningen i høy grad eller i noen grad skyldes LærerIKT. Intervjuer med rektorer for å kartlegge utviklingen på skolenivå bekrefter og utdyper inntrykket fra deltakerne. Lærerne har i økende grad tatt i bruk IKT som et personlig verktøy, og i noe mer varierende grad også i undervisningen. Det er store variasjoner i hvor høy grad elever bruker IKT i det daglige arbeidet i skolen. ?kt bruk av IKT til pedagogiske formål i skolen er som regel resultat av flere samvirkende faktorer. Intervjuer med rektorene tyder på at effektene er størst dersom store deler av personalet har god IKT-kompetanse og dersom bruk av IKT inngår som en del av organisasjonsutvikling eller i forbindelse med bruk av en felles læringsplattform for hele skolen. Rektorene vurderer LærerIKT som et godt virkemiddel i slik sammenheng. En kartlegging av hvilke vilkår som er utslagsgivende for at deltakerne skal ta i bruk IKT til pedagogiske formål viser at det er en kombinasjon av flere faktorer. De viktigste ser ut til å være: · Vedlikehold av skolens datautstyr slik at det alltid virker · Oppgradering av skolens datautstyr til tidsmessig standard · Tilgang til kvalifisert teknisk IKT-veiledning når det er behov. I kartlegging av hvilke behov deltakerne i LærerIKT har for videre kompetanseutvikling er det fire områder som peker seg klart ut: · Kunnskap om hvilke undervisningsprogrammer som er tilgjengelig for dine fag · Ferdighet i bruk av konkrete programtyper og utstyr · Praktisk erfaring med å bruke IKT i undervisningen · Kunnskap om elektroniske loggbøker, portefølje og annet for å styre, dokumentere og evaluere undervisningsopplegg. | |
