Hjorten (Cervus elaphus atlanticus) i Telemark
Research report
Published version
View/ Open
Date
2001Metadata
Show full item recordCollections
- HiT skrift [62]
Abstract
Hjorten øker i utbredelse og antall i Telemark og har blitt et viktig jaktobjekt. På en fôringsplass i Nome kommune var det sist vinter (2000/2001) en ansamling av over 100 hjorter. Bevegelsene til hjorten i Telemark er blitt kartlagt ved å sette GPS- mottakere og VHF sendere på hjorten. 7 voksne hinder ble immobilisert på fôringsplassen og påsatt en halsklave med sender og posisjonsmottaker. Ett av dyra ble skutt under jakta, mens de resterende 6 hindene ble immobilisert igjen på fôringsplassen, hvor halskragene ble demontert for logging. På to av dyra ble det registrert og lagret posisjoner hele året, på to andre ble det registrert posisjoner frem til oktober, mens det på tre hadde oppstått tekniske feil på ulike tidspunkt slik at posisjonsmålinger ikke ble lagret lenger enn til tidlig på sommeren. Hindene viste forskjellig bevegelsesmønster, og de hadde sommerbeite på ulike områder med liten overlapping. Ett av dyra hadde vandret over 50 km til sommerbeiteområdet i løpet av 92 timer. Fra begynnelsen av mai trakk dyra mot disse områdene og oppholdt seg der stabilt i tiden under kalving og tiden etter. Dyra trakk tidlig på høsten, allerede i august, mot vinterbeitet (fôringsplassen) hvor en de siste årene hadde gitt dem rikelig (ad libitum) med rundballefôr og noe bygg i tillegg. I siste del av jaktperioden var alle dyrene i nærheten av fôringsplassen. Det er tydelig at vinterfôring påvirker hjortens matsøk om vinteren. De skiller lag om sommeren og finner sine favorittområder. Med GIS som verktøy kunne de mottatte posisjonene legges inn på digitale kart for å visualisere trekkrutene. Ved tellinger på fôringsplassen og kvalifiserte estimater kan en anslå stammen i området som trekker mot fôringsplassen, til ca 190 dyr. Da kobbermangel er gjenstand for et bredt klinisk sykdomsbilde hos hjorten, ble kobbernivået i serum og i lever undersøkt. Kobbernivået i lever ble undersøkt i prøver samlet inn under jakta og sammenlignet med tilsvarende i Namsos, Nord-Trøndelag. Serumprøvene hos hindene hadde verdier godt over de som regnes som kritiske. Leverprøvene viste noe høyere kobberverdier hos hjorten i Telemark enn hos de i Nord-Trøndelag . Det var store individuelle variasjoner i kobberverdiene i lever. Mineraler som Mo, Zn, Cd og S kan påvirke kobberutnyttelsen. De hadde alle forventede verdier bortsett fra S som lå noe over. Undersøkelsene viser at det ikke er nødvendig å tilføre hjorten mineraler med saltslikkesteiner da beitet gir tilstrekkelig mengde. Den genetiske strukturen hos hjorten i Telemark ble undersøkt ved å studere variasjonsmønsteret i ulike genetiske markører. Markørene som ble analysert er mikrosatellitter som er korte repeterte DNA fragmenter som hos de fleste arter viser relativt stor grad av genetisk variasjon. Den genetiske variasjonen hos Telemarkshjorten ble sammenlignet med variasjonen hos hjort fra andre områder i Norge. Variasjonsmønsteret hos hjort fra de ulike områdene i Norge viste klare genetiske forskjeller, noe som tyder på at den norske hjortestammen ikke består av en genetisk homogen stamme, men er genetisk strukturert. Telemarkshjorten viste grad av genetisk variasjon som tilsvarte det som ble funnet hos hjort fra de andre områdene. Dette tyder på at etableringen av hjortestammen i Telemark har foregått uten at bestanden har vært så liten at det har foregått betydelig tap av genetisk variasjon.