Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRuud, Torleif
dc.contributor.authorKarlsson, Bengt Eirik
dc.contributor.authorKlevan, Trude Gøril
dc.contributor.authorHasselberg, Nina
dc.date.accessioned2017-03-31T11:38:42Z
dc.date.available2017-03-31T11:38:42Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2436493
dc.description.abstractm prosjektet Målet for prosjektet har vært å kartlegge praksis og erfaringer med ambulante akutteam (AAT) i psykisk helsevern for å bidra til å identifisere viktige elementer og muligheter til forbedringer. Prosjektet består av en kvantitativ undersøkelse med et omfattende spørreskjema om teamets praksis og erfaringer som er besvart at teamlederne i alle landets 58 akutteam, og en kvalitativ undersøkelse med individuelle intervjuer med 14 brukere og 12 pårørende, og fokusgruppe-intervjuer med 50 teamansatte og 44 ansatte i samarbeidende tjenester. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med The CORE Study i Storbritannia, og det norske prosjektet har oversatt og brukt spørreskjema og intervjuguider fra The CORE Study. Prosjektet er gjennomført av FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus på vegne av Akuttnettverket og i samarbeid med Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Datainnsamlingen er gjort i 2012-2013 og analyser og rapportskriving i 2013-2015. Det vil også bli publisert vitenskapelige artikler fra prosjektet, inkludert som en del av et doktorgradsarbeid. Undersøkelsen har en styrke ved at det var høy svarprosent fra teamledere, og at det var kvalitative intervjuer med fire informantgrupper og til sammen 120 personer. En svakhet ved undersøkelsen er at vi bare har teamledernes utsagn om hva teamene gjør, og ikke registreringer av hva som er gjort. Organisering og bemanning Et hovedfunn fra både den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen er at det er stor variasjon i hvordan akutteamene er organisert. Dette gjelder hvordan de lokale helseforetakene har plassert teamet i sin organisasjon, teamsammensetning, åpningstider, målgruppe og tjenestetilbud. Det finnes altså ikke en entydig norsk modell for slike team eller for den rolle de er tildelt. Dette er i samsvar med den frihet helseforetakene har til å organisere akuttilbudet. I følge oppgitte svar fra 54 akutteam dekker disse til sammen 332 kommuner/bydeler og en samlet befolkning på 4,4 millioner. Omtrent 90 % av befolkningen bor altså i områder der det er etablert akutteam innen psykisk helsevern for voksne. Det var i alt totalt 615 personer ansatt i de ambulante akutteamene fordelt på 485 årsverk. Antall ansatte var i gjennomsnitt 11 personer og antall årsverk var i gjennomsnitt 9. Stor variasjon i sammensetning av teamene har betydning for hvilket tilbud som kan gis. Mange teamledere beskriver særlig mangel på psykiater/lege og psykologspesialist som faktorer som har stor betydning for praksis og hvilke oppgaver akutteamet kan ta på seg. Tilgjengelighet Vel halvparten av akutteamene hadde åpningstid bare på dagtid på hverdager, mens litt under halvparten også var operative noen timer på kveldstid. Omtrent 20 team var operative noen timer på dag og eventuelt kveld i helger, og noen få team til var en del tilgjengelig på telefon i helger. Ingen akutteam var operative om natten. Men flere av teamene hadde avtaler med døgnavdelinger ved DPS eller sykehus om at pasienter kunne ringe dit ved behov for telefonkontakt om natta. Flere brukere beskriver at utvidet åpningstid og lett tilgjenglighet var et viktig moment for å skape trygghet i en psykisk krise. Nettopp kveld og natt og ikke minst helg og høytid ble beskrevet som vanskelige å komme igjennom når man er i psykisk krise. Hovedhenvisende instans til akutteamene er fastleger. Halvparten av teamene tar i mot pasienter de kjenner uten å kreve henvisning, og en del tar også i mot pasienter de ikke kjenner uten å kreve henvisning. Ett av fire team hadde som målsetting å kunne rykke ut innen 4 timer etter at de mottok en henvendelse, og halvparten at de kunne rykke ut innen 24 timer. Brukerne som ble intervjuet hadde fått hjelp i løpet av 1-3 dager. Mange var fornøyde med å få hjelp så raskt som de gjorde Femten av teamene svarte at de skal kunne følge opp brukere minst en gang daglig. De fleste brukerne oppgir å ha møtt teamet en gang i uken, men noen hadde også hatt tettere kontakt i perioder.Mange opplevde at de selv fikk være med på å definere graden av oppfølging, og at det også var åpning for å kunne kontakte AAT mellom avtalene ved behov. Denne fleksibiliteten var for mange svært viktig for å skape nødvendig trygghet i krisen. Å kunne forholde seg til et begrenset antall personer i krisen, ble også oppgitt som viktig for mange. De fleste brukere hadde kortvarig kontakt, alt fra noen få dager til 1-2 måneder. Behandling og oppfølging De fleste teamene oppgir at de har kontakt med mange eller alle brukere hjemme hos dem eller på annet sted, og ikke bare på teamets eget kontor. De oppgir at de også har kontakt med familie eller nettverk til mange av brukerne. Mange av brukerne sa at du kun hadde hatt samtaler i teamets lokaler. Hjemmebehandling hadde enten ikke vært nevnt som et mulig tilbud, eller brukeren hadde av ulike årsaker foretrukket å møtes hos akutteamet. En del akutteam foreskriver medikamenter til mange brukere, men teamene går i liten grad inn og administrerer eller deler ut medikamenter. Den kvalitative studien viser også at akutteamene primært tilbyr hjelp i form av samtaler. Samtalene ble av brukere beskrevet som en hjelp til å sortere og fokusere på hva som var viktigst i situasjonen da var i. For mange brukere var det å få konkrete råd viktig. Teamansatte fremholder at det vanligste emnet i samtalene er relatert til et normaliseringsperspektiv. Teamene bidrar en del med å følge brukere til fastlegen eller hjelpe dem til å få hjelp eller rettigheter fra andre tjenester. Fastlegen gjør somatiske undersøkelser. Teamene bidrar i liten grad med praktisk hjelp som handling, matlaging eller rengjøring. Teamansatte bekreftet fokusgruppene at hovedtilbudet er ulike former for samtaleterapi med vekt på individuelle samtaler og mindre vekt på samtaler med pårørende, familie eller samarbeidspartnere. Familien og nettverket ble i mange tilfeller ikke involvert i oppfølgingen fra akutteam. Årsaker til dette kunne være at bruker ikke ønsket det, eller at det ikke ble foreslått av teamet. Teamene bruker i noen grad kriseplaner for brukere som har dette. De utarbeider i mindre grad selv kriseplaner eller forebyggende planer med brukerne. For noen av brukerne representerte AAT en hjelp til å legges inn. Med unntak av en, så var disse innleggelsene ønsket og frivillige fra brukers side. Samarbeid med andre Omtrent alle teamledere gir noe informasjon om det samarbeid teamet har med fastleger, legevakt og andre kommunale tjenester. Samarbeidet består både i kontakt og samarbeid om brukere, og mange steder også i form av regelmessige møter. Det er bare noen få akutteam som i sin åpningstid ser ut til å ha en form for portvaktfunksjon for akuttavdelinger. Akutteamene i liten grad tildelt rolle, ressurser og myndighet i psykisk helsevern som portvakt for akuttpsykiatrisk døgnavdeling. Ut fra bemanning og åpningstider varierer det også i hvilken grad teamene ville kunne ta et slikt ansvar. Akutteamene har i liten grad samarbeid med akuttavdelinger om å bidra aktivt til tidlig utskrivning av pasienter ved at de følges intensivt opp av akutteamet. Vel halvparten av akutteamene oppgir at det er krisesenger eller tilsvarende akutt døgntilbud utenfor sykehus i området. Teamene har i varierende grad styring og behandlingsansvar for disse krisesengene. Kommentarer om krisesengene tyder på at det er stor variasjon i hvordan de er bemannet, hvordan de faktisk brukes og hvilken rolle krisesengene har i det samlede akuttilbudet. Ønskelig praksis og ønskelige forbedringer Teamledere ble bedt om å oppgi hvilke tre tiltak de ville prioritere for forbedring av tilbudet fra akutteamet. De tiltakene som ble hyppigst nevnt, var utvidelse av teamet med psykiater og/eller psykolog eller mer av disse, utvidet åpningstid, og økt eller bedre samarbeid og samhandling med kommunale og andre tjenester. Tiltakene som fulgte etter dette, var bedre faglig kvalitet, flere årsverk i teamet, mer mer bruk av hjemmebehandling og reell portvaktsfunksjon. De fleste brukere og pårørende ønsket åpningstid 24/7. Mange brukere sa at nettopp kveld /natt og helger og høytider kan være vanskelige å komme igjennom når man er i en psykisk krise. Pårørende opplever ofte et stort problem når hjelpetilbud er stengt, og utvidet åpningstid kan gjøre det lettere for dem å delta i oppfølgingen med akutteamet. Teamansatte var delt i synet på behovet for utvidet åpningstid. Noen mente at det var ønskelig med 24/7, noen mente at det er tilstrekkelig med åpningstid på dag- og kveldstid alle dager i uken, og noen mente at det er tilstrekkelig med åpningstider på dagtid på hverdager. Brukere og pårørende ønsker primært å kunne ta kontakt med AAT selv, uten henvisning fra fastlege eller andre. Særlig er mange brukere opptatt av muligheten til å selv kunne ta kontakt igjen med akutteamet etter avslutning uten å måtte gå via fastlege for å få ny henvisning. Teamamsatte var delt i to i synet på om det skal være krav til henvisning eller ikke. Noen mente at det er behov for en avklaring av mandat for akutteam. Hvilke målgrupper skal teamene primært ta i mot? Er det først og fremst personer med selvmordsfare eller alvorlig psykisk lidelser? Det er en grunnleggende enighet om at tilbudene fra AAT skal være basert på frivillighet. Fleksibilitet på hvor, hvor ofte og når man skal møtes, fremheves av alle informantgrupper som viktig. Det er enighet om at brukers behov i stor grad bør være styrende. Noen brukere etterlyste tettere oppfølging fra akutteam, og at teamene var mer aktive med å tilby tettere oppfølging fordi man i en krise kan ha vansker med å be om noe for egen del. Det ble fremhevet som viktig at AAT var tydelige på at de var et kortidstilbud. Teamansatte delte seg også i to når det gjaldt om akutteam skal ha portvaktfunksjon for akuttinnleggelser. De andre informantgruppene hadde ikke så mye synspunkter på dette. Det store flertallet av brukere og pårørende gir uttrykk for at hovedinnholdet i hjelpen de fikk fra AAT, var samtaler med fokus på å gi perspektiver og å normalisere krisen. Dette samsvarer med teamenes klare oppfatning av at det sentrale tilbudet fra AAT bør være samtaler om psykisk krise med fokus på normalisering, ressurser og mestring. Mange brukere og pårørende ga utrykk for at de var fornøyde med samtaletilbudet, men flere hadde også ønsket seg mer praktisk hjelp i krisen. Samtlige brukere var opptatt av betydningen av så vel de ansattes holdninger, som evnen til å inngå i trygge, støttende relasjoner når man skal møte mennesker i en psykisk krise. Brukerne var opptatt av at de ansatte i AAT må ha den nødvendige personlige egnethet og god faglig kompetanse. De fleste informanter både blant brukere, pårørende og samarbeidspartnere ønsker forbedringer når det gjelder overføring til andre tjenester og avslutning av oppfølging fra akutteamet. De etterlyste mer tydelighet og forutsigbarhet for hvordan og når akutteamet vil avslutte sin kontakt. Akutteamenes praksis i forhold til helsedirektoratets anbefalinger Vi viser til oppsummering av dette i kapitel 7.4 til slutt i rapporten Mange brukere opplevde at det hadde vært lite samarbeid mellom akutteamet og andre tjenester.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Buskerud og Vestfoldnb_NO
dc.relation.ispartofseriesSFPR-forskningsrapport; 17-2015
dc.titleAmbulante akutteam i psykisk helsevern: Praksis og erfaringernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber50nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel