Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEngeset, Marit G.
dc.date.accessioned2008-03-10T12:28:16Z
dc.date.available2008-03-10T12:28:16Z
dc.date.issued2007-03
dc.identifier.isbn978-82-91116-84-6
dc.identifier.issn0807-4488
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/141958
dc.description.abstractDenne undersøkelsen er en del av et større prosjekt kalt ”Næringsvennlige statsetater” som har som målsetting å bedre rammebetingelsene for næringslivet i Buskerud gjennom å gjøre de statlige etatene mer næringsvennlige. Utgangspunktet for brukerundersøkelsen ble lagt på en dialogkonferanse på Tyrifjord Hotell i april 2006. Her ble det formulert to overordnede målsettinger med brukerundersøkelsen: 1. Å kartlegge hvorvidt næringslivet fra sitt ståsted opplever at det er behov for et prosjekt som tar sikte på å bidra til gode rammebetingelser og nært samarbeid mellom næringslivet og statsetatene. 2. Å kartlegge hvilke hovedområder som oppfattes som viktigst å ta fatt i om prosjektet Næringsvennlige Statsetater i Buskerud skal føres videre i et hovedprosjekt. Ut fra disse målene, ble følgende problemstilling formulert: I hvilken grad opplever næringslivet at det er behov for bedre samarbeid med statsetatene, og i tilfelle hvilke områder oppleves som viktigst for å fremme et slikt samarbeid? Ulike former for design ble vurdert. På grunn av hensynet til problemstillingens art og eksisterende kunnskap ble det konkludert med at et eksplorativt forskningsdesign med kvalitative intervjuer som metode for datainnsamling var det som tjente formålet best. Rammene for prosjektet avgrenset antall intervjuobjekter til 15 stykker. Disse ble plukket ut fra en liste på i alt 50 bedrifter. Denne utvalgsrammen ble laget av NHO og tilfredsstilte kriterier som variasjon i populasjonen med hensyn til bedritenes beliggenhet, størrelse og type virksomhet (bransje). Det ble gjennomført 15 telefonintervju. Intervjuene ble gjennomført over en periode på 4 uker. Svarene ble transkribert, analysert og tolket av en forsker. Resultatene av undersøkelsen viser klart at det er behov for et prosjekt som tar sikte på å bedre samhandling mellom stat og næring. Videre ble det konkludert med at følgende fire hovedområder bør fokuseres i det videre arbeidet: • Tiltak som legger tilrette for større effektivitet • Tiltak som bedrer samarbeid mellom kontaktpersoner i de enkelte etatene og bedriftene • Tiltak som øker tilgjengeligheten av ulike prosjekter og tiltak i regi av statlige etater • Tiltak som gir statlige etater bedre innsikt i næringslivets behov Resultatene er basert på tilbakemeldinger fra relativt få, delvis håndplukkede respondenter. Generaliserbarhet utover rammene for denne undersøkelsen skal en derfor være forsiktig med å antyde. Innholdsanalysen viser imidlertid høy grad av konsistens i svarene både på tvers av respondenter og på tvers av fokus for samtalen (konkret erfaring, forholdet bedrift – stat generelt og forholdet næringsliv – stat generelt). De anbefalingene som er gitt må derfor antas å være i tråd med hovedinntrykket i næringslivet generelt, og bør være et godt utgangspunkt for videre arbeid i et hovedprosjekt.nor
dc.format.extent4171353 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.relation.ispartofseriesRapporter fra Høgskolen i Buskerud
dc.relation.ispartofseries64en
dc.subjectnæringslivnor
dc.subjectoffentlig forvaltningnor
dc.subjectstatsetaternor
dc.subjectbrukerundersøkelsernor
dc.titleHvordan kan statlige etater i Buskerud bli mer næringsvennlige? : resultater fra brukerundersøkelse blant næringslivsledere, en del av prosjektet Næringsvennlige statsetaternor
dc.typeResearch report
dc.typePeer reviewed


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel