“Ask us - we have opinions!” A qualitative exploration of primary and secondary school pupils’ voices in school-based physical activity in Norway and Estonia

Abstract

The inclusion of pupils’ voices complies with legislation and is supported by democratic principles in educational curricula. Involving pupils’ voices in school-based physical activity can promote ownership and increase the likelihood of successful participation in the activities or tasks. This doctoral project explores pupils’ experiences in school-based physical activity in relation to the physical and social school environment (Article I) as well as pupils’ participation in decision-making on physical activity in the contexts of physically active learning, and recess (Articles II and III) across schools in Norway and Estonia.

The study involved 76 pupils (39 girls and 37 boys, 42 10-year-olds and 34 15-year-olds), aged 10 and 15, from six selected schools in Norway and Estonia. Eighteen focus group interviews were conducted to elicit pupils’ experiences of affordances and participation in school-based physical activity. Sixty-six photos were used as a complimentary method in the first article. All 18 focus group interviews were analyzed using the Reflexive Thematic Analysis approach, grounded in Gibson's theory of affordances and Hart's ladder of participation.

The main finding from Article I was the identification of age-, context-, and culturally related physical and social affordances for school-based physical activity. The pupils reported favoring diverse, multi-functional, nature-based school spaces that were large and versatile, while the adolescents in particular required active and social spaces both indoors and outdoors for physical activity during recess. Unwritten safety rules were perceived as the most important social affordance for physical activity during lectures and recess. Article II found that pupils experienced limited opportunities to make or influence decisions and were seldom consulted for their opinions in school-based physical activity. This was particularly expressed by the Estonian adolescent informants. In Article III, the findings underscored age- and context-related differences in the pupils’ perceived participation roles in schoolbased physical activity. Recess was perceived to allow for higher levels of participation in decision-making than the physical activity during lectures, (i.e., physically active learning). Physically active learning could offer pupils ownership when they had a choice of activities, despite being teacher-led. Regarding participation roles based on age, older pupils had more opportunities to engage in school-based physical activities than their 10-year-old counterparts. Activity choice and teacher facilitation play a significant role in the contexts of physically active learning and recess.

The findings of this thesis add to existing knowledge on how schools can enhance pupils’ participation in decision-making in school-based physical activity in different contexts and for different age groups. This research shows the need to take into account the influence of physical and socio-cultural factors in involvement processes in school-based physical activity. This has positive implications for the field of pupils’ voices in school-based physical activity, involving pupils as key stakeholders.

Inkludering av elevenes stemmer følger lov og støttes av demokratiske prinsipper i læreplaner. Å involvere elevenes stemme i skolebasert fysisk aktivitet kan fremme eierskap og øke sannsynligheten for vellykket deltakelse i aktivitetene eller oppgavene. Dette doktorgradsprosjektet utforsker elevenes erfaringer med skolebasert fysisk aktivitet i forhold til det fysiske og sosiale skolemiljøet (Artikkel I) samt elevenes deltakelse i beslutningsprosesser om fysisk aktivitet i forbindelse med fysisk aktiv læring og friminuttene (Artikler II og III) på skoler i Norge og Estland.

Studien omfattet 76 elever (39 jenter og 37 gutter, 42 10-åringer og 34 15-åringer), i alderen 10 og 15, fra seks utvalgte skoler i Norge og Estland. Atten fokusgruppeintervjuer ble gjennomført for å få frem elevenes erfaringer med muligheter og deltakelse i skolebasert fysisk aktivitet. Sekstiseks bilder ble brukt som supplerende metode i den første artikkelen. Alle de 18 fokusgruppeintervjuene ble analysert ved hjelp av Refleksiv Tematisk Analyse, med utgangspunkt i Gibsons teori om affordances og Harts deltakelsesstige.

Hovedfunnet fra Artikkel I var identifisering av alders-, kontekst- og kulturrelaterte fysiske og sosiale affordances for skolebasert fysisk aktivitet. Elevene rapporterte at de foretrakk mangfoldige, multifunksjonelle, naturbaserte skoleområder som var romslige og allsidige, mens særlig ungdommene hadde behov for aktive og sosiale områder både inne og ute for fysisk aktivitet i friminuttene. Uskrevne sikkerhetsregler ble oppfattet som den viktigste sosiale affordance for fysisk aktivitet både i timene og i friminuttene. Artikkel II fant at elevene opplevde begrensede muligheter til å ta eller påvirke beslutninger og at de sjelden ble spurt om hva de mente om skolebasert fysisk aktivitet. Dette ble særlig uttrykt av de estiske ungdomsinformantene. I Artikkel III understreket funnene alders- og kontekstrelaterte forskjeller i elevenes oppfattede deltakerroller i skolebasert fysisk aktivitet. Friminuttene ble oppfattet å gi rom for høyere deltakelsesnivå i beslutningsprosesser enn fysisk aktivitet i timene (dvs. fysisk aktiv læring). Fysisk aktiv læring kunne tilby elevene eierskap når de fikk velge mellom ulike aktiviteter, selv om opplegget var lærerstyrt. Når det gjald deltakerroller basert på alder, hadde de eldre elevene flere muligheter til å engasjere seg i skolebaserte fysiske aktiviteter enn 10 åringene. Aktivitetsvalg og lærerens tilrettelegging spiller en betydelig rolle i forbindelse med fysisk aktiv læring og friminuttsaktiviteter.

Funnene i denne avhandlingen bidrar til kunnskap om hvordan skolene kan styrke elevmedvirkning i beslutningsprosesser i skolebasert fysisk aktivitet i ulike kontekster og for forskjellige aldersgrupper. Denne forskningen viser nødvendigheten å ta hensyn til hvordan fysiske og sosiokulturelle forhold påvirker medvirkningsprosesser i skolebasert fysisk aktivitet. Dette har positive implikasjoner for elevenes stemme i skolebasert fysisk aktivitet, der elevene involveres som viktige aktører.