"I broksvalinn der skal domen stande": Ei alternativ tolkning av ordet broksvalinn i Draumkvedet

Abstract

Draumkvedet er vårt eneste visjonsdikt i norsk folkediktning, og er også den folkevisa det har vært fokusert og forsket mest på. Det ble første gang nedtegnet på 1840-tallet i Telemark, og har siden opptatt og utfordret både innsamlere og forskere. Kvedet forteller om hovedpersonen Olav Åstesons reise til dødsriket der han har fått en gløtt inn i både paradis og helvete. I tillegg til at forskerne har drøftet Draumkvedets alder og innhold, har også flere ord og ordelag i kvedet bydd på utfordringer (se f.eks. Myhren 1968: 59–62 og Haukaas 1995: 123–28). Blant disse finner vi ordet broksvalinn. Det har blitt tolket og diskutert av flere forskere. I det følgende skal jeg komme med mitt bidrag, og presentere ei ny og alternativ tolkning av ordet. Som grunnlag for tolkninga vil jeg utelukkende benytte oppskrifter av Draumkvedet til og med år 1853. Begrunnelsen for dette er at M.B. Landstads Norske Folkeviser ble utgitt dette året, og for å unngå varianter av Draumkvedet som kan være påvirket av Land stads trykte varianter, har jeg sett bort fra oppskrifter etter 1853.