Karriereveiledning som hele skolens oppgave. En studie av samarbeid om karriereveiledning, på tvers av roller og fag i skolen

Abstract

«Karriereveiledning som hele skolens oppgave» har gjennom flere tiår vært en visjon i karriereveiledningens fag-, forsknings- og praksisfelt. Til tross for god oppslutning om visjonen, er det lite som tyder på at visjonen er en del av en etablert praksis. Denne studien søker å skape ny kunnskap om hva som kan være grunnen til dette, og undersøker følgende problemstilling: Hvilke spenninger kommer til syne når visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave prøves ut i praksis gjennom aksjonsforskning, og aksjonene analyseres i lys av aktivitetsteori?

Den overordnede problemstillingen diskuteres og besvares med utgangspunkt i funn fra tre delstudier. Delstudiene utforsker hvert sitt forskningsspørsmål. Disse retter søkelyset mot 1) læreren som samarbeidspartner i karriereveiledning i skolen, 2) aktivitetsteori som utgangspunkt for å analysere og forstå tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning, og 3) spenninger som kommer til syne når visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave prøves ut i praksis.

Avhandlingen presenterer en oversikt over tidligere norsk og nordisk forskning som er relevant når visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave skal undersøkes. Forskningsoversikten er et kunnskapsbidrag i seg selv, og fungerer også som en kontekst og begrunnelse for studiens problemstilling og forskningsspørsmål.

Studien har et sosialkonstruksjonistisk utgangspunkt, og benytter aksjonsforskning som metode. Det innebærer antagelser om at virkeligheten er sosialt konstruert, og at aksjonsforskning er forskning gjennom sosiale handlinger. Sosiale handlinger og relasjonelle perspektiver er også utgangspunktet for det teoretiske rammeverket, som er utviklet med forankring i sosiokulturell aktivitetsteori og konseptet «relational agency». Det teoretiske rammeverket legger til grunn en forståelse av at utvikling og læring skjer gjennom samhandling og samarbeid med andre mennesker. Til grunn for studien ligger en bred definisjon av begrepet karriereveiledning, som innebærer en åpenhet for at karriereveiledning kan tilbys i varierte former, fra ulike aktører. Studien henter sin empiri fra et aksjonsforskningsprosjekt som er gjennomført ved en videregående skole i Norge. Aksjonsforskningsprosjektet hadde til hensikt å prøve ut visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave i praksis.

I delstudie 1 analyseres et konkret samarbeid i aksjonsforskningsprosjektet. I samarbeidet som analyseres deltar to rådgivere og fem lærere, og fokus for samarbeidet er karriereveiledning i klasserommet. Det gjøres en tematisk analyse av empirien, som resulterer i temaer som viser hvordan læreren kan fungere som døråpner, pedagogisk- og didaktisk sparringspartner, og rollemodell. Lærerens kompetanser utfyller rådgiverens, og gir læreren muligheten til å fungere som «oljen i maskineriet».

I delstudie 2 analyseres tre generasjoner med aktivitetsteori og konseptet «relational agency». Resultatet av den teoretiske analysen er «Modell for tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning». Modellen vektlegger relasjonelle perspektiver i tverrfaglig samarbeid, og kan anvendes som utgangspunkt for å analysere, forstå og operasjonalisere tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen. Avhandlingen gjør rede for utviklingen av modellen, og diskuterer kritiske perspektiver på modellen og dens anvendelse i praksis.

I delstudie 3 brukes Modell for tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning som analytisk rammeverk. Ved hjelp av modellen identifiseres spenninger i tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning. Spenningene som identifiseres i delstudie 3 er sentrale i avhandlingens kunnskapsbidrag og blir utgangspunktet for kappetekstens diskusjon om motsetninger mellom 1) de ulike fagområdenes posisjon i skolen, 2) ulike interesser og diskurser i skolen, og 3) krav til kompetanse og oppfordring til felles innsats. Spenningene kan belyse og forklare hva som gjør operasjonalisering av visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave utfordrende.

Med utgangspunkt i delstudienes funn gir avhandlingen ny kunnskap om hvordan visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave kan forstås som en oppfordring til et tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen. «Tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen» foreslås som en reformulering av visjonen, og avhandlingen diskuterer hvordan en slik reformulering kan være en mulig vei for å forløse motsetninger og spenninger, og bringe visjonen nærmere realisering i praksis. I den sammenheng diskuterer avhandlingen også hvorvidt tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen er et mål i seg selv, eller et middel for å oppnå andre mål. Studiens avsluttende kapittel peker i retning av en mer konkret forståelse av visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave, og tegner opp mulige veier for videre forskning knyttet til tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen.

"A whole school approach to career guidance” has been a vision in the field of career guidance, research, and practice in Norway for several decades. Despite strong support for the vision, there is little to suggest that the vision is part of established practice. The aim of this study is to create new knowledge about what might be the reason for this, and the study explores what tensions become apparent when a whole school approach to career guidance is tested in practice through action research, and the actions are analysed in the light of activity theory. The overarching problem is discussed and answered based on findings from three sub-studies. The sub-studies each explore a research question. These focus on 1) the teacher as a collaborator in career guidance in the school, 2) activity theory as a basis for analysing and understanding interdisciplinary collaboration on career guidance, and 3) the tensions that emerge when the vision of career guidance as the entire school's responsibility is tested in practice.

The thesis presents an overview of previous Norwegian and Nordic research that is relevant when the whole school approach to career guidance is to be investigated. The research overview is a knowledge contribution, and it also serves as a context and rationale for the study's problem and research questions.

The study has social construction as a starting point and uses action research as a method. This involves assumptions that reality is socially constructed, and that action research is research through social actions. Social actions and relational perspectives are also the starting point for the theoretical framework, which is developed anchored in socio-cultural activity theory and the concept of "relational agency". The theoretical framework promotes an understanding that development and learning take place through interaction and cooperation with other people. The basis for the study is a broad definition of the term career guidance, which implies openness to the idea that career guidance can be offered in varied forms, from various actors. The study draws its empirical data from an action research project conducted at a secondary school in Norway. The action research project aimed to test the vision of career guidance as the entire school's responsibility in practice.

In sub-study 1, a specific collaboration in the action research project is analysed. The collaboration being analysed involves two counselors and five teachers, and the focus of the collaboration is career guidance in the classroom. A thematic analysis of the empirical data is conducted, resulting in themes that show how the teacher can function as a door opener, pedagogical and didactic sparring partner, and role model. The teacher's competencies complement the counselor's, allowing the teacher to function as the "oil in the machinery".

In sub-study 2, three generations of activity theory and the concept of "relational agency" are analysed. The result of the theoretical analysis is "Model for interdisciplinary collaboration on career guidance". The model emphasises relational perspectives in interdisciplinary collaboration, and can be used as a basis for analysing, understanding, and operationalising interdisciplinary collaboration on career guidance in school. The thesis explains the development of the model and discusses critical perspectives on the model and its application in practice.

In sub-study 3, the Model for interdisciplinary collaboration is used as an analytical framework. Using the model, tensions in interdisciplinary collaboration on career guidance are identified. The tensions identified in sub-study 3 are central to the thesis's knowledge contribution and form the basis for the discussion of contradictions between 1) the position of the various subjects in the school, 2) different interests, and 3) requirements for competence and encouragement for joint effort. The tensions can illuminate and explain what makes the operationalisation a whole school approach to career guidance challenging.

Based on the findings of the sub-studies, the thesis provides new knowledge about how the vision of career guidance as the entire school's responsibility can be understood. "Interdisciplinary collaboration on career guidance in school" is proposed as a reformulation of the vision, and the thesis discusses how such a reformulation can be a possible way to resolve tensions and bring the vision closer to realisation in practice. In this context, the thesis also discusses whether interdisciplinary collaboration on career guidance in school is an aim itself or a means to achieve other aims. The study's final chapter points towards a more concrete understanding of the vision of a whole school approach to career guidance and outlines possible directions for further research related to interdisciplinary collaboration on career guidance in school.