Forskningsbasert historieundervisning: Mellom erkjennelse, nytte og demokrati

Abstract

Et krav til undervisning og utdannelser ved universiteter og høgskoler er at de skal være forskningsbaserte. Dette gjelder også utdannelser innenfor historie, historielektor og historielærer. I denne artikkelen undersøker jeg hva det vil si å drive med forskningsbasert undervisning generelt, og særlig innenfor historie- og historielektorstudiet. I tillegg undersøker jeg hvorfor det er en forventning at universiteter og høgskoler bygger sin undervisning og sine utdannelser opp som basert på forskning. Et av begrepene som introduseres, er forskningsintegrasjon i undervisning og utdannelse. Videre handler artikkelen om hvordan forskning kan bli definert, og hvilken betydning disse definisjonene har for studieområder som historie og historielektorutdannelsen. Analysen av forskningsfeltet er delt inn i tre områder: erkjennelse, nytte og demokrati relatert til forskningsarbeid. De tre områdene blir ofte betegnet som modus 1-, modus 2- og modus 3-forskning. I artikkelen forklarer jeg hvordan de tre forskningsområdene kan knyttes til historie og historielektorutdannelsen og dermed ha innflytelse på hvordan utdannelsene utvikles i ulike retninger med tanke på å være forskningsbaserte. Jeg kommer også inn på hvilke områder som har hatt størst betydning for utviklingen av historie som en vitenskap, og dermed på hvilken måte dette har hatt betydning for forskningsbasert historieundervisning og -utdannelse.