Kreativitet i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hvordan kommuniseres kreativitet i læreplanen, og hva betyr dette i skolen?

Abstract

I et samfunn i endring, krig og klimakrise har vi behov for samfunnsborgere som kan tenke nytt og finne løsninger. Kreativ kompetanse etterspørres i arbeidslivet, og med revideringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), har også kreativitet fått en større plass i grunnopplæringen. Artikkelen bygger på en sosialsemiotisk tematisk analyse av hvordan kreativitet kommuniseres i læreplanverket og hvilken betydning dette kan ha for det lokale læreplanarbeidet og elevenes opplæring. Analysen viser at læreplanverket er omfattende i sin omtale av kreativitet og at omtalen skjer gjennom ordre og konstateringer overfor lærerne. Kreativitet omtales som noe som finnes naturlig i eleven og som skal videreutvikles og dyrkes fram. Kreativitet kan omfatte både konvergent og divergent tenkning, men problemløsning (konvergens) vektlegges langt mer enn idésøking (divergens) i kompetansemålene for fag, og sammenhengen mellom konvergent og divergent tenkning er i liten grad systematisk til stede. Dette innebærer at det settes store krav til det lokale læreplanarbeidet for å finne løsninger på de sentralt gitte intensjonene.