"Nå skal vi gjøre noe kult folkens!": Undersøkende statistikkundervisning på 7. trinn

Abstract

Klasserom i dag er preget av et oppgaveparadigme som i liten grad gir rom for utforskning og undring. Det resulterer i individer som ikke er i stand til å bruke matematiske, og spesielt statistiske fenomener i større sammenhenger. Dette kan bidra til å utdanne individer som ikke innehar de kunnskapene som trengs for å leve i et demokratisk samfunn. Jeg har derfor valgt å ta for meg hvordan elever responderer og handler i et arbeid med utforskende statistikkundervisning.

Studien tar for seg arbeid i et statistisk undersøkelseslandskap, og ble utført av elever på 7. trinn. Min forskning er basert på et utvalg bestående av 48 elever. Forskningsteorien denne oppgaven er basert på, er Ole Skovsmose sin ide rundt «landscapes of investigation», eller undersøkelseslandskap, og vektlegger forskning fra Callingham og Watsons «statistical literacy», Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, kritisk matematikkundervisning og annen relevant teori fra praksisfeltet.

Datainnsamlingen er gjort gjennom en kvalitativ observasjon med en deltagende rolle som observatør. Disse funnene hadde vært vanskelige å observere foruten denne metoden, og jeg fant blant annet ut at elever ofte ikke har tilstrekkelig kunnskap til å forstå hva de gjør innenfor matematikk, og viser primært instrumentell forståelse for arbeidet.

Hovedfunnene i oppgaven setter lys på viktigheten av utforskende arbeid i skolen, med hovedvekt i matematikk og statistikk. Selv om elevene ikke viser en tilstrekkelig forståelse for statistikk, viser de likevel en iver og glede over oppgaven de blir presentert for. De smiler, ler og diskuterer faglige og ikke-faglige momenter.

Oppgavens problemstilling er:

Hvilke muligheter og utfordringer gir arbeid med statistikk i et undersøkelseslandskap elever på 7. trinn, og på hvilken måte kan dette arbeidet i matematikkfaget bidra til å utvikle elevers demokratiske dannelse?

Classrooms today are characterized by a task paradigm that provides little room for exploration and curiosity. This results in individuals who are unable to apply mathematical, and especially statistical, phenomena in broader contexts. Consequently, this may contribute to educating individuals who lack the knowledge necessary to live in a democratic society. Therefore, I have chosen to examine how students respond to and act during work with exploratory statistics teaching.

The study focuses on working within a statistical "landscape of investigation" and was conducted with 7th-grade students. My research is based on a sample consisting of 48 students. The theoretical framework of this study is rooted in Ole Skovsmose's concept of "landscapes of investigation" and emphasizes research from Callingham and Watson's work on "statistical literacy," Vygotsky's sociocultural learning theory, and other relevant theory from the field of practice.

Data collection was carried out through qualitative observation with a participatory role as an observer. These findings would have been difficult to observe without this method. Among other things, I discovered that students often lack sufficient knowledge to understand what they are doing in mathematics and primarily exhibit an instrumental understanding of their work.

The main findings of the study highlight the importance of exploratory work in schools, particularly in mathematics and statistics. Although students do not demonstrate adequate understanding of statistics, they nevertheless show enthusiasm and enjoyment in the tasks they are given. They smile, laugh, and discuss both academic and non-academic aspects of the task.

The research question for the study is:

What opportunities and challenges does working with statistics in a landscape of investigation provide for 7th-grade students, and in what way can this work in mathematics contribute to developing students' democratic formation?