Kjønnskreativitet i bildebøker for barn

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ bildebokanalyse som redegjør for hvordan trans- og kjønnskreative barn fremstilles i bildebøkene Julian er en havfrue (2020) og Ollianna (2020). Studiens teorigrunnlag er hentet fra flere fagområder. Sentralt er teori om bildebokforskning med særlig vekt på utfordrende og kontroversielle bildebøker, multimodalitet fra et sosialsemiotisk perspektiv og queer-teori. Masteroppgaven bygger også på litteraturdidaktiske perspektiver og berører teori om normkritiske perspektiver, sårbarhet og litterære samtaler. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming til forskning. En multimodal bildebokanalyse gjort ut fra et utvalg av relevante, sosialsemiotiske analyseverktøy utgjør studiens metode. I studien undersøkes hvordan meningsbærende virkemidler slik som bilde, verbaltekst og farger fremstiller kjønnsidentitet, -uttrykk og roller i bildebøkene. Videre undersøkes det i hvilken grad bildebøkene utfordrer eller bekrefter heteronormative forventninger til kjønn.

Studien gjort i masteroppgaven viser at begge bildebøkene sentrerer fortellingens hovedkonflikt rundt protagonistens uttrykk av en indre kjønnsopplevelse. Begge protagonistene ‘kommer ut’ og søker aksept fra sine nærmeste. Bøkene benytter seg av kjønnsstereotypiske attributter og handlinger for å stilisere protagonistens normbrytende kjønn gjennom bilde og verbaltekst. Studien viser at kroppsspråk og farger er viktige meningsbærende virkemidler for å skape familiære koblinger og formidle følelser. Mens Julian er en havfrue benytter flere ordløse oppslag for å forsterke sentrale deler av fortellingen, utnytter Ollianna ikonotekstens mulighet for et kontrapunktisk og komplekst samspill mellom bilde og verbaltekst. Selv om begge bøkene kan tolkes som fortellinger som tematiserer en transkjønnsopplevelse, åpner de samtidig opp for en kjønnskreativ tolkning av protagonistens kjønnsidentitet og -uttrykk. Det konkluderes med at transtematikken dermed til en viss grad blir usynliggjort, men at bøkene samtidig utfordrer og utvider samfunnets heteronormative forventninger til kjønn. Studien viser at begge bøkene er utfordrende i form av oppbygning og tematikk, og at de i lys av dette kan være viktige ressurser for empatiutvikling og normkritisk bevissthet i norskundervisningen på mellomtrinnet.

This master's thesis is a qualitative picturebook analysis that explores how trans and gender-creative children are portrayed in the picturebooks Julian is a Mermaid (2020) and Ollianna (2020). The theoretical foundation of the study is drawn from several fields. Central to the study is theory on picturebook research, with particular emphasis on challenging and controversial picturebooks, multimodality from a social semiotic perspective, and queer theory. The thesis also draws on literature didactics and touches upon theory of norm-critical perspectives, vulnerability, and literary conversations. The thesis is based on a hermeneutic approach to literary analysis. A multimodal picturebook analysis using a selection of relevant social semiotic analytical tools constitutes the study's method. The study investigates how meaning-bearing resources such as images, verbal text, and colours portray gender identity, expression, and roles in the picturebooks. Furthermore, the study examines the extent to which the books challenges or reinforces heteronormative expectations of gender.

The study presented in the master's thesis shows that both picturebooks centre the main conflict of the story around the protagonist's expression of an inner gender experience. Both protagonists 'come out' and seek acceptance from those close to them. The books use gender-stereotypical attributes and actions to stylize the protagonist's norm-breaking gender through image and verbal text. The study shows that body language and colours are important meaning-bearing elements for creating familial connections and conveying emotions. While Julian is a Mermaid uses several wordless spreads to emphasize key parts of the story, Ollianna exploits the potential of a contrapuntal and complex interplay between image and verbal text. Although both books can be interpreted as stories that address a transgender experience, they simultaneously open up for a gender-creative interpretation of the protagonist's gender identity and expression. It is concluded that because of this the transgender theme, to some extent, becomes invisible, but that the books nevertheless challenge and expand society's heteronormative expectations of gender. The study shows that both books are challenging in terms of structure and themes, and in this light, they may be important resources for developing empathy and norm-critical awareness in Norwegian language teaching at the intermediate school level.