Litteraturundervisning i kanonlitteratur og eldre klassikere på ungdomstrinnet i lys av det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring»

Abstract

I teksten diskuteres betydningen av litteraturundervisning i norskfaget, spesielt i lys av den nye læreplanen LK20 (Fagfornyelsen). God litteraturundervisning kan hjelpe elever med å forstå seg selv og samfunnet. Den nye læreplanen introduserer tverrfaglige temaer som demokrati, folkehelse og bærekraft, som alle må innpasses i norskfaget. Dette reiser spørsmål om hvilke klassiske verk som fortsatt blir undervist, og om eldre litteratur må vike for samtidslitteratur.

Undersøkelser viser at bruken av samtidslitteratur er dominerende i undervisningen. Min spørreundersøkelse viser at 86% hele verk som leses er skrevet av samtidsforfattere. Eldre klassikere som Knut Hamsun og Henrik Ibsen dukker ofte opp både i egen spørreundersøkelse og i tekster som er brukt som sammenligningsgrunnlag i denne oppgaven, men det er bekymring for at nasjonal litterær kulturarv forsvinner fra skolen. Det stilles spørsmål ved om dette er et resultat av tidspress og lærebøkers innflytelse, samt om det er en bevisst eller ubevisst motvilje mot å undervise i kanonlitteratur.

Litteratur bør ikke bare være et verktøy for andre fag, men også gi elevene mulighet til å oppleve hele verk. Gjennom litteratur kan man utvikle refleksjon og empati. Det er viktig å bevare den litterære kulturarven, og det foreslås at det bør forskes mer på hvordan litteraturundervisning utvikler seg i fremtiden, for å sikre at eldre klassikere ikke forsvinner fra pensum, og fra vår nasjonale identitet.

The text discusses literature teaching in the Norwegian subject, especially in light of the new curriculum LK20 (Fagfornyelsen). Literature education with quality can help pupils understand themselves and society. The new curriculum introduces interdisciplinary themes such as democracy, public health and sustainability, all of which must be integrated into the Norwegian subject. This raises questions about which classic works are still being taught and whether older literature must give way to contemporary literature.

Studies show that the use of contemporary literature is dominant in teaching, with 86% of all novels used being written by contemporary authors. Older classics like Knut Hamsun and Henrik Ibsen are mentioned, but there are concerns that the National cultural heritage is disappearing from schools. Questions are raised about whether this is a result of time pressure and the influence of textbooks, as well as there is a conscious or unconscious reluctance to teach canonical literature.

Literature should not only be a tool for other subjects but also provide students with the opportunity to experience entire works and develop empathy and reflection. It is important to preserve the literary cultural heritage, and it is suggested that more research should be conducted on how literature education evolves in the future to ensure that older classics do not disappear from the curriculum.