Fellesskapelse ved skolestart i førsteklasse

Abstract

I denne avhandlingen utforskes etableringen av fellesskap ved skolestart i førsteklasse. Formålet er å utvikle kunnskap om de sosiale prosessene i denne første fasen av skoleløpet. Avhandlingen er i første rekke ment som et bidrag til begynneropplæringsfeltet og forskning på overgangen mellom barnehage og skole. Samtidig kan den ses som et kontekstuelt bidrag til læringsmiljøforskning som vektlegger deltakelse og kommunikasjon. Det overordnede teoretiske perspektivet er pragmatisme, og da særlig Deweys pedagogiske filosofi og forståelse av fellesskap. I Deweys terminologi fremheves kommunikasjon som drivkraft i utviklingen. Dewey anser kommunikasjon som eksistensielt, og alltid pågående i menneskers liv. Fellesskap er aldri konstant, men i kontinuerlig endring. Ut fra en slik tankegang tar Brinkmann (2011, s. 154) til orde for å fokusere på fellesskapelse fremfor fellesskap. Fellesskapelse er følgelig avhandlingens begrepsmessige omdreiningspunkt. Metodologisk benyttes en pragmatisk tilnærming der utgangspunktet er en avtale om å følge en skoles førstetrinn gjennom det første halvåret. Oppstått undring underveis leder til ulike problemstillinger. Disse undersøkes med metoder som synes formålstjenlige i den enkelte situasjon, og ikke ut fra forhåndsgitte metodologiske dogmer. Dette gir avhandlingen et eksplorativt, multimetodisk forskningsdesign. Avhandlingen består av fire artikler og en sammenbindende kappetekst. Artikkel 1 er en autoetnografisk artikkel som bidrar både evokativt og analytisk til å tydeliggjøre verdien av å bevisstgjøre seg egne emosjoner i forkant av feltarbeid med barn. Artikkelen underbygger hvordan en forskernovises forberedende selvrefleksjon kan endre oppfattelsen av seg selv og forholdet til de fellesskap man engasjerer seg i - deriblant et fremtidig førsteklassefellesskap. Artikkel 2 undersøker øyeblikket der barnas offisielle skoleliv starter; det sedvanlige velkomstarrangementet første skoledag. Analysen viser et komplekst ritualisert arrangement med mulighet for å befeste fellesskap, men også for å synliggjøre barns motstand mot å la seg innlemme. Rektorene leder arrangementet ut fra antatte forventninger som både rommer forventninger om kontinuitet og om brudd. I gjennomføringen må rektorene balansere hensynene. Artikkel 3 søker barnas erfaringer av fellesskapelse, og tematiserer to forhold barna synes å vektlegge for å engasjere seg i klassefellesskapet: 1) å bli bekreftet som medlem, og 2) å erfare det uvanlige sammen. Artikkel 4 ser skolestartkonteksten i lys av begrepet sosial kreativitet. Empirien underbygger at både voksne og barns sosialt kreative handlinger er synlig til stede, og av stor betydning for å få det sosiale livet til å gli ved skolestart. Artikkelen konkretiserer også hvordan en skolestartkontekst kan være godt egnet for å kultivere den sosiale kreativiteten. I avhandlingens kappe ses artiklene i sammenheng ut fra problemstillingen: Hvordan kan fellesskapelse komme til syne ved skolestart? Kunnskapen som presenteres er ikke ment å gi et komplett bilde av fellesskapelsen, men snarere et innblikk i noen sentrale aspekter ved kollektiv fellesskapsdannelse slik de kommer til syne i en gitt skolestartkontekst. Fire aspekter blir fremhevet: 1) Fellesskapelsen kan komme til syne som en prosess som inkluderer tiden både før, i og etter det formelle skolestartøyeblikket, 2) Små og noen større brudd i det vante hverdagslivet kan bidra til fellesskapende dynamikk, 3) Emosjoner har en gjennomgående synlig plass i de fellesskapende prosessene, der glede og latter synes å prege situasjoner med felles engasjement, 4) Fellesskapelse synes å være tett forbundet med mulighetene for å delta i sanselige praksiser. Samlet bidrar avhandlingen til å synliggjøre at fellesskapelse som begrep og tenkemåte gir mening i diskusjoner om danning av et kollektiv ved skolestart. Avhandlingen kan slik sett tjene som inspirasjon og refleksjonsgrunnlag for andre forskere, men også for de med pedagogisk ansvar for å gi barn en god start i skolen. Når lovbestemmelser ved inngangen til skoleløpet peker på betydningen av å utvikle «inkluderende fellesskap» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16), eller for å gi alle tilhørighet i en klasse der man kan «utvikle sosial samkjensle» (Opplæringslova, 1998, §14-2), kan fellesskapelse, og de omtalte aspektene fungere som redskaper i arbeidet.