Kollektiv Akademisk Veiledning (KAV): Undersøkelse av en studentaktiv læringsform

Abstract

I denne rapporten presenteres resultater og anbefalinger fra forsknings- og utviklingsprosjektet Kollektiv akademisk veiledning – undersøkelse av en studentaktiv læringsform heretter KAV-prosjektet, som ble gjennomført på USN fra 2022 til 2025 med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) gjennom Diku-midlene, og av Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Formålet med prosjektet var å arbeide med å implementere kollektiv akademisk veiledning gjennom å utvikle kompetansen til veiledere og studenter. Videre var formålet å prøve ut og undersøke kollektiv tilrettelegging av veiledning under masteroppgaven på to masterprogram på USN. Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsgruppen i karriereveiledning, forskningsgruppen i samfunnsfagsdidaktikk og forskningsgruppen i forskning på veiledning i profesjon og utdanning (ViPU). Rapporten begynner med dette sammendraget og er heretter delt inn i to deler. I del I introduseres formålet med rapporten, bakgrunnen for KAV-prosjektet, resultater av undersøkelsen og en konklusjon, den avsluttes med åtte anbefalinger om å bruke kollektiv veiledning innen høyere utdanning basert på resultatene fra dette forsknings- og utviklingsarbeidet. I del II beskrives forskningsdesignet på undersøkelsen: virkningsevaluering, og under dette: programteori, empiri, analysestrategi, forskningsroller, samtykke og etikk. Del II avsluttes med refleksjoner over designet og metoden. I del II presenteres også de utdanningene som deltok, og kompetanseutviklingen som fant sted i prosjektet, beskrives. Det bærende designet i undersøkelsen er virkningsevalueringen om implementering av kollektiv akademisk veiledning (Krogstrup & Dahler-Larsen, 2003), og det overordnede spørsmålet i undersøkelsen som stilles i programteorien, er: Hvordan kan kollektiv akademisk veiledning støtte studenters aktive deltakelse i egne og medstudenters læringsprosesser? De empiriske dataene i undersøkelsen er både kvantitative og kvalitative. En spørreskjemaundersøkelse ble sendt ut via Nettskjema til 55 masterstudenter som hadde deltatt i kollektiv akademisk veiledning. I alt svarte 36 studenter på skjemaet. Det ble også sendt spørreskjema til de 18 veilederne som hadde deltatt i kompetanseutvikling innen kollektiv veiledning og veiledet studentene. I alt svarte 15 veiledere. De kvalitative dataene består av svar på elleve åpne svarkategorier i spørreskjemaene og av individuelle intervjuer med seks masterstudenter, etter at de hadde levert masteroppgaven og var ferdige med studiet, samt to fokusgruppeintervjuer av henholdsvis tre og fire veiledere. I rapporten er sitater fullt anonymiserte. Intervjumaterialet og de åpne svarkategoriene er analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse, jf. Braun and Clarke (2022). De kvantitative dataene i spørreskjemaundersøkelsen er analysert deskriptivt i SPSS v. 29 og rapportert via frekvenstabeller. I prosjektet har vi tilstrebet en høy grad av gjennomsiktighet gjennom hele undersøkelsesprosessen, og vi har derfor beskrevet metodeoverveielser detaljert i del II av rapporten, sammen med forskningsetiske overveielser, samtykker og nøkkelstrategiene i prosjektet, for stringens i undersøkelsen. Resultatene av forsknings- og utviklingsprosjektet er både analytiske og konkrete, i form av materialer og produkter, eksempelvis program for kompetanseutvikling, kontrakt om masterveiledning i grupper og materialer til bruk i veiledningsøktene som ble skapt i forbindelse med utviklingsdelen av prosjektet. Undersøkelsen viser at det å implementere kollektiv akademisk veiledning under arbeidet med masteroppgaven, bidrar til at studentene deltar aktivt i egne og medstudenters læreprosesser. Disse tre temaene har innflytelse på studentenes aktive deltakelse i egne og medstudenters læreprosesser: 1) struktur og planlegging støtter studentenes progresjon i masteroppgaven, 2) fellesskap – det felles i det ulike, og 3) mestringstro og vikarierende erfaring. Analysen viser at når veilederne planlegger og tilrettelegger veiledningsøkter, bruker de forskjellige aktiviteter til å fremme studenters refleksjonsprosesser og aktive deltakelse. Slike aktiviteter kan for eksempel være bruk av tilbakemeldingskriterier for å forberede hverandretilbakemeldinger, bruke reflekterende team i veiledningsøkten, skrive notater for hverandre, samle opp og reflektere over felles temaer som har kommet frem under økten. I denne rapporten bruker vi ordet hverandretilbakemelding for det engelske begrepet peer feedback. Analysen viser at deltakelse i den kollektive veiledningen gir studentene mulighet til å oppleve tilhørighet og støtte. Analysen viser også at den kollektive veiledningen gir mulighet for å innta helt nye posisjoner og oppnå læring, for eksempel det å lære gjennom observatør- og lytterposisjon, og det å lære gjennom vikarierende erfaringer. Dette bidrar til både individuell og kollektiv mestringstro når studentene skal skrive masteroppgaven. Analysen av kollektiv akademisk veiledning peker også på hva som kan være vanskelig under den kollektive veiledningen, og som masterstudentene og veilederne kan føle at er motsetningsfullt. I denne rapporten kaller vi dette pedagogiske paradokser. Det første paradokset handler om at den faste strukturen på den kollektive akademiske veiledningen gir både studenter og veiledere en klar retning og skaper forutsigbarhet. Samtidig utfordrer strukturen veiledernes ønsker om å være fleksible og tilpasning veiledningen til studentenes individuelle ønsker. Det andre paradokset dreier seg om verdien av å bidra til fellesskapet kontra fokuset på eget prosjekt. Studentene verdsetter tilhørigheten i KAV-fellesskapet, men de er samtidig opptatt av at det er tidkrevende å gi tilbakemeldinger til medstudenter, særlig når deres egne prosjekter krever mye arbeid. Undersøkelsen foreslår at felles drøftelser av de pedagogiske paradoksene mellom veiledere og studenter kan være en metode for å åpne for ny innsikt og forståelse i den kollektive læringsprosessen, både for veiledere og studenter. Undersøkelsen viser også at kompetanseheving og institusjonell understøttelse er essensielt når man skal prøve ut og implementere nye veiledningspraksiser, og at den kollektive veiledningen av-privatiserer veiledningsrommet. Dette medfører erfaringsutveksling mellom veilederne, og vil sannsynligvis bidra til å løfte kvaliteten på veiledningen på masterprosjekter. 1. Som resultat av prosjektet er det utviklet støttende materiale for veiledere og studenter, det er utviklet emneplaner for masterforløp, som beskriver antall veiledningsøkter og innholdet i dem, og det er utviklet dagsordener for de forskjellige veiledningsøktene, som legger vekt på å bruke forskjellige metoder og aktiviteter under øktene. Alle disse materialene er fritt tilgjengelige i ressursbanken til KAV-prosjektet: KAV-ressursbank. Prosjektets resultater har gitt anledning til en reformulering av formålet med kollektiv akademisk veiledning (Thomsen & Nordentoft, 2012), sådan som det var beskrevet i prosjektansøkningen. I nedenstående reformulering er den nye viten som prosjektet har bidratt med, fremhevet i kursiv. Det blir særlig lagt vekt på at kollektiv akademisk veiledning er en systematisk prosess som består av både kollektiv akademisk veiledning og individuell veiledning. Og at nettopp det kollektive aspektet gir studentene mulighet til å være aktive i egne og medstudenters læreprosesser, og kunne støtte hverandre. Kollektiv akademisk veiledning kjennetegnes ved at studenter som arbeider med individuelle skriftlige oppgaver, samles i mindre grupper (tre til seks studenter) og veiledes i fellesskap og individuelt. I løpet av et emne møtes studentene jevnlig med én eller to veiledere per gruppe, og møtene kan være både fysiske og digitale. Forut for møtene lager veilederen en beskrivelse av prosessen og forut for hvert møte en agenda for hvordan møtet skal forløpe og hva studentene skal forberede. Sentrale virkemidler i kollektiv akademisk veiledning er produksjon av tekst, deling av tekst og at både veilederen og studentene er aktive gjennom å gi og motta tilbakemeldinger (også digitalt), drive en felles akademisk dialog, og være opponenter og en støtte for hverandre.