Hvordan erfarer lærere samarbeide med elever som strever med å være på skolen?

Abstract

I dette forskningsprosjektet har jeg intervjuet fem lærere i ungdomsskolen om deres erfaringer av samarbeidet med elever som strever med å være på skolen. Resultatene som diskuteres i forskningsprosjektet er blitt til mellom deltakerne som deltok i intervjuundersøkelsen, og meg som forsker (Berger & Luckmann, 1966; Olsen et. al., 2023, s. 180). Min interesse for å forske på hvordan lærere erfarer samarbeidet med elever som strever med å være på skolen, kommer av at jeg ser på lærere som en del av bindeleddet mellom elevene og skolesystemet. Dermed kan lærere, ved å dele deres erfaringer og opplevelser, bidra til å belyse håndteringen av elever som strever med å være på skolen.

Ungdomsskolen skal være en arena hvor ungdommer kan utvikle sine sosiale og faglige ferdigheter innenfor trygge rammer (Opplæringslova, 2023). Elevenes utvikling skal følges tett opp av kompetente, og omsorgsfulle voksne (Utdanningsdirektoratet, 2017). Ungdomsskolen kan markere en overgang fra barn til tenåring. For mange ungdommer kan det innebære en løsrivelse fra foreldre i retning av å ville være mer selvstendig, og venner kan få større betydning. Noen ungdommer kan også oppleve en forandring i forventningene fra omgivelsene, og en forandring kroppslig og mentalt (Bakken, 2024). Heldigvis opplever de fleste ungdommer i Norge å ha god livskvalitet. Det kan bety at de opplever å ha venner, trives på skolen, har et godt forhold til foreldrene sine, og opplever å ha en god helse (Bakken, 2024).

Likevel er det en endring i tallene for elever som ikke trives på skolen. Flere ungdommer oppgir at de er misfornøyde med skolen de går på, noe som kan gå utover ungdommers helse, og livskvalitet (Bakken, 2024). I takt med økningen av elever som ikke trives, ser skoler at tallene for skolefravær øker. Skolefravær har vært på dagsorden, og i søkelys for regjeringen den siste tiden (Meld. St. 34 (2023-2024)). Lærere jobber tett på elever, og kan sies å være i en viktig posisjon til å se hvordan elevene har det. Resultatene i min forskning tyder på at deltakerne erfarer at flere elever strever med å være på skolen i dag, og at det er forskjellige årsaker til hvorfor elever strever. Videre tyder resultatene på at deltakerne erfarer at flere elever trenger tilrettelegging i skolehverdagen. Regjeringen viser i Meld. St. 34 (2023-2024) til at skolefraværet har økt, og at flere elever trenger tilrettelegging i skolen. I tillegg betegner regjeringen det økte skolefraværet som bekymringsfullt, og skriver at lærere må få støtte i arbeidet fra flere ansatte i skolen (Meld. St. 34 (2023-2024)). Forskning viser at det er mangler i rutiner for håndteringen av skolefravær, som kan gjøre det utfordrende for skoler å håndtere elevers fravær (Strand & Svarstad, 2024).

I tillegg til dette tyder resultatene i min forskning på at deltakerne opplever at arbeidsoppgavene deres har økt, som kan gå på bekostning av deltakernes tid til å se elever i arbeidshverdagen. Videre viser resultatene at deltakerne erfarer en endring i krav fra foresatte til skolen. Forskning viser at ressurser i skolen kan ha betydning for læreres mulighet til å tilrettelegge for elevers opplæring (Nygård & Bjordal, 2024). Videre viser regjeringen til at endringer i samfunnet kan skape en endring i forventningene til skolen fra foresatte (Meld. St. 34 (2023-2024)).

In this research paper I have interviewed five teachers in secondary school about their experiences of the collaboration with pupils who struggles in school. The results I have discussed were developed between me as a researcher and the participants I have interviewed (Berger & Luckmann, 1966; Olsen et. al., 2023, s. 180). My interest for doing a research paper based on how teachers are experiencing the collaboration with pupils who struggle in school are based on my thought about teachers as the connecting link between the pupils and the school system. In this way, teachers can contribute a new way to look at school absenteeism through their experiences.

The school should be an arena where children and youths can develop their social and academic skills within a safe environment (Opplæringslova, 2023). The pupils´ development must be closely monitored by competent and caring adults (Utdanningsdirektoratet, 2017). The secondary school can mark a transition from childhood to adolescence, and the physical and mental changes that happens when children get teens. For many adolescents this can involve a detachment from parents to become more independent, friends may become more important, and some may experience a change in expectations from the people around them (Bakken, 2024). Fortunately, most adolescents experience an overall good quality of life, which may mean that they have friends, enjoy school, have a good relationship with their parents, and experience a good health (Bakken, 2024).

However, the number of pupils who are dissatisfied with school have increased, and the same applies for pupils´ school absenteeism. School absenteeism have been on the agenda and in the spotlight for the government lately (Meld. St. 34 (2023-2024)). Teachers are close to pupils, and they are in an important position to know how their students are doing. The results may indicate that participants experience that the number of pupils who struggle in school have increased, and that pupils´ school absenteeism has different reasons. Furthermore, the results may indicate that participants experience more pupil who need they school day individually organized. The government refer to Meld. St. 34 (2023-2024) and the increased diversity in the society as a reason to why which teachers experience more pupils that need their school day organized. In addition, the government describe the increased school absenteeism as concerning and that teachers need support in their work routine from staff in school (Meld. St. 34 (2023-2024)). Research shows that lack of routines in the work with pupils´ school absenteeism can make it difficult for schools to deal with the absence (Strand & Svarstad, 2024).

In addition, the results in my research paper indicate that participants experience that numbers of tasks have increased which can come at the expense of following up pupils. Furthermore, the results show that the participants experience a change in expectations from the parents. Research shows that resources may have an impact on teachers’ ability to facilitate pupils education (Nygård & Bjordal, 2024). Furthermore, the government refers to changes in the society as a possible reason to changes in parents’ expectation to school´s responsibilities (Meld. St. 34 (2023-2024)).