Undersøkelse av effektiviteten av escape room i evaluering av problemløsningskompetanse i matematikk

Abstract

Denne studien utforsker bruken av escape room som et alternativt vurderingsverktøy for å evaluere elevers problemløsningskompetanse i matematikk på 5. trinn. Ved å kombinere kvantitative og kvalitative metoder, inkludert tradisjonelle prøver og observasjon, analyseres elevenes prestasjoner og samarbeidsevner i ulike pedagogiske settinger. Resultatene indikerer at escape room kan være et effektivt middel for å engasjere elever og bedømme deres problemløsningskompetanse på en interaktiv og nyskapende måte. Funnene understreker betydningen av både individuelle ferdigheter og gruppedynamikk i prosessen med problemløsning.

I denne masteroppgaven undersøkes anvendelsen av escape room-aktiviteter som en alternativ tilnærming til vurdering av matematikkundervisning på ungdomstrinnet. I tråd med Læreplanen for kunnskapsløftet 2020 (LK20), som legger vekt på utforskning og problemløsning, utforskes det hvordan escape room-konseptet kan bidra til å evaluere elevers problemløsningskompetanse på en mer engasjerende og dynamisk måte sammenlignet med tradisjonelle skriftlige prøver.

Studien inkluderer fire elevgrupper med ulike ferdighetsnivåer fra flere klasser. Gruppene er differensiert basert på resultatene fra en innledende problemløsningsprøve og omfatter både sterke og svake elever, samt grupper med blandet nivå. Datainnsamlingen omfatter hvor elevprestasjonene måles gjennom skriftlige prøver, mens observasjoner gir innsikt i elevers samarbeidsstrategier og problemløsningsprosesser under escape room-aktiviteter.

Resultatene indikerer at escape room-aktiviteter kan bidra til å stimulere elevengasjementet og fremme samarbeid, samtidig som det gir læreren mulighet til å observere elevers matematiske forståelse og strategier i praksis. Imidlertid påpekes det også utfordringer knyttet til observatøreffekt, hvor elevenes bevissthet om å bli observert kan påvirke deres naturlige atferd. Forsøk på å redusere denne effekten inkluderer å gjøre observatøren kjent for elevene, samtidig som observatøren inntar en annen rolle under forskningen.

This study explores the use of escape rooms as an alternative assessment tool to evaluate fifth-grade students' problem-solving abilities in mathematics. By employing both quantitative and qualitative methods, including traditional tests and observation, students' performances and collaboration skills are analyzed across various educational settings. The results suggest that escape rooms can be an effective means of engaging students and assessing their problem-solving abilities in an interactive and innovative manner. The findings underscore the importance of both individual skills and group dynamics in the problem-solving process.

In this master's thesis, the application of escape room activities as an alternative approach to assessing mathematics education at the middle school level is examined. Consistent with the Curriculum for Knowledge Promotion 2020 (LK20), which emphasizes exploration and problem-solving, the study explores how the escape room concept can contribute to evaluating students' problem-solving abilities in a more engaging and dynamic manner compared to traditional written tests.

The study includes four groups of students with varying levels of ability from multiple classes. The groups are differentiated based on the results of a first problem-solving test and comprise both strong and weak students, as well as mixed-level groups. Data collection involves measuring student performance through written tests, while observations provide insight into students' collaboration strategies and problem-solving processes during escape room activities.

The results indicate that escape room activities can help stimulate student engagement and promote collaboration while providing teachers with an opportunity to observe students' mathematical understanding and strategies in practice. However, challenges related to observer effects are also noted, where students' awareness of being observed may affect their natural behavior. Attempts to mitigate this effect include making the observer known to the students while adopting a different role during the research process.