Examining the factors, including personal motivations and perceived barriers, that influence individuals' active contributions to achieving sustainability goals and making lifestyle changes

Abstract

I en tid preget av økt miljøbevissthet og den presserende nødvendigheten av å håndtere klimaendringer, er det viktigere enn noensinne å forstå de psykologiske faktorene som driver bærekraftig atferd. Denne oppgaven undersøker de komplekse dynamikkene som påvirker energibesparende atferd blant unge voksne i to forskjellige geografiske og kulturelle kontekster: Norge og Nepal.Ved å benytte kvalitative forskningsmetoder, har denne studien som mål å avdekke de underliggende motivasjonene – som indre verdier, sosiale påvirkninger og følelsesmessige bånd til naturen – som får unge voksne til å ta i bruk energieffektive vaner. Samtidig søkte den å identifisere barrierene de møtte, enten disse var kognitiv dissonans, økonomiske begrensninger eller mangel på tilgjengelige ressurser. Forskningen brukte bevaringspsykologi som et grunnleggende rammeverk og utforsket hvordan emosjonelle, kognitive og sosiale prosesser samhandlet for å påvirke individenes forbindelse til miljøet og deres vilje til å ta bærekraftige handlinger Denne tilnærmingen beriker ikke bare forståelsen av personlig og kollektivt miljøansvar, men fremhever også viktigheten av å adressere psykologiske barrierer som hindrer proaktivt engasjement.

Gjennom intervjuer og analyse av unge voksnes perspektiver, vil funnene gi verdifulle innsikter i motivasjonene som driver deres atferd. Denne utforskningen har ikke bare som mål å øke samfunnets engasjement i bærekraftsinitiativer, men har også betydelige implikasjoner for beslutningstakere, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner som ønsker å fremme en kultur for bærekraft blant ungdom. Ved å belyse det psykologiske landskapet for bærekraft, søker denne oppgaven å bidra til et bredere samfunnsskifte mot miljøansvarlig atferd, særlig i møte med presserende globale utfordringer.Til slutt understreker forskningen potensialet hos unge voksne som viktige endringsagenter i sine lokalsamfunn, i stand til å inspirere til kollektiv handling mot en mer bærekraftig fremtid. Ved å bygge bro mellom bevissthet og handling, kan innsiktene som er oppnådd gjennom denne studien informere strategier som styrker enkeltpersoner til å omfavne og fremme bærekraftige praksiser, og dermed skape et mer resilient og miljøbevisst samfunn.

In an era marked by heightened environmental awareness and the urgency of addressing climate change, understanding the psychological factors that drive sustainable behavior is more critical than ever. This thesis investigates the intricate dynamics influencing energy-saving behaviors among young adults in two distinct geographical and cultural contexts: Norway and Nepal.

By employing qualitative research methods, this study aims to uncover the underlying motivations—such as intrinsic values, social influences, and emotional connections to nature—that compel young adults to adopt energy-efficient habits. Simultaneously, it seeks to identify the barriers they encounter, whether these be cognitive dissonance, economic constraints, or a lack of accessible resources.

The research will utilize conservation psychology as a foundational framework, exploring how emotional, cognitive, and social processes interplay to affect individuals' connections to their environment and their willingness to take sustainable actions. This approach not only enriches the understanding of personal and collective environmental responsibilities but also highlights the importance of addressing psychological barriers that hinder proactive engagement.

Through interviews and analysis of young adults' perspectives, the findings will provide valuable insights into the motivations that drive their behaviors. This exploration not only aims to enhance community engagement in sustainability initiatives but also holds significant implications for policymakers, educators, and organizations seeking to cultivate a culture of sustainability among the youth. By illuminating the psychological landscape of sustainability, this thesis endeavors to contribute to a broader societal shift towards environmentally responsible behaviors, particularly amid pressing global challenges.

Ultimately, the research underscores the potential of young adults as pivotal change agents in their communities, capable of inspiring collective action towards a more sustainable future. By bridging the gap between awareness and action, the insights garnered from this study can inform strategies that empower individuals to embrace and champion sustainable practices, fostering a more resilient and environmentally-conscious society.