Kompleksitet, uforutsigbarhet og ensomhet - En kvalitativ studie av helsesykepleier hverdag

Abstract

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer fungerer som et hjelpemiddel for helsesykepleier, samtidig som de skal være veiledende og styrende for valgene helsesykepleier tar ute i praksis. Følges retningslinjene vil det bidra til å gi likt tilbud til alle, i tillegg til at kravet om faglig forsvarlighet er oppfylt (Helsedirektoratet, 2019b).

Tross Helsedirektoratets forsøk på å tydeliggjøre helsesykepleier sin rolle igjennom de nasjonale retningslinjer, viser undersøkelser (Actis, 2023) at 46% av helsesykepleiere utsetter 8. trinn-helsesamtalen, på tross av at det utfra nasjonale retningslinjer, er en sterkt anbefalt oppgave. I tillegg viser Sintef sin rapport (Lassemo & Melby, 2020), at helsesykepleiere opplever utfordringer i å skulle velge mellom alle de ulike oppgaver de blir stilt overfor i hverdagen.

En nasjonal undersøkelse om emosjonelt arbeide og krav innen yrker som samhandler med mennesker, konkluderte i 2023 at det trengs mer forskning på å se sammenheng i arbeidsoppgaver og emosjonelt arbeide til hver enkelt arbeidstaker (Buvik & Thun, 2023b)

Dette har bidratt til å aktualisere studiens formål, som har vært å oppnå en forståelse av hvordan helsesykepleier opplever og håndterer dilemmaer som kan oppstå i hverdagen.

Studien er basert på et kvalitativt forskningdesign forankret i et fenomenologisk-hermeneologisk vitenskapsteoretisk perspektiv. For å få tilgang til helsesykepleier sin opplevelse og håndtering av dilemmaer i hverdagen ble individuelt intervju anvendt som metode for å innhente empiri.

Dataene har blitt drøftet opp mot Michael Lipsky (2010) knyttet til bakkebyråkratiet og det faglige skjønn, Arlie Russel Hochschild (2012) og Susanne Bang (2003) knyttet til emosjonsarbeid og Per Isdal (2017) knyttet til veiledning, samt relevant forskning.

Hovedfunn i studien viser til en hverdag for helsesykepleier som bærer preg av dårlig strukturelle arbeidsbetingelser som liten tid, få ressurser, med mange og til dels komplekse saker som fører til at noen informanter blir utsatt for strukturelt stress, det igjen fører med seg en følelse av maktesløshet hos flere informanter. Det andre hovedfunn viser en hverdag som er preget av uforutsigbarhet og ensomhet for helsesykepleier, som fører med seg relasjonelt stress i form av avmakt, frustrasjon og en følelse av udugelighet. Uforutsigbarheten ligger i å ikke nå egne oppgaver, da andre instanser har forventninger til hva helsesykepleier skal gjøre, samt egne forventninger til rollen. Samtidig oppgir fire av fem helsesykepleiere en følelse av ensomhet knyttet til det å jobbe i skolehelsetjenesten. Det siste hovedfunn tar for seg helsesykepleier som forsøker å håndtere de ulike dilemmaer ved hjelp av egenomsorg. Her kom det frem, å fysisk gå hjem fra jobb, kollegastøtte og ventilering som de mest anvendte metoder.

Studien er også med å tydeliggjøre et behov for mer strukturell veiledning, opplæring innen rollen og støtte til den enkelte helsesykepleier rundt om på skolene, dette for å forebygge utbrenthet og sekundærtraumatisering innen helsesykepleieryrket. Samtidig vil mer opplæring og veiledning på strukturelt plan bidra til å tydeliggjør rollen og mandatet innen yrket, og en tydeliggjøring innen dette vil være med å redusere risikoen for utbrenthet.

The Norwegian Directorate of Health's national professional guidelines serve as a tool for public health nurses, while also guiding and governing the choices public health nurses make in practice. If the guidelines are followed, it will contribute to providing equal services to everyone, in addition to ensuring that the requirement for professional responsibility is met (Helsedirektoratet, 2019b).

Despite the Norwegian Directorate of Health's attempts to clarify the role of public health nurses through the national guidelines, surveys (Actis, 2023) show that 46% of public health nurses postpone the 8th grade health interview, despite it being a highly recommended task according to national guidelines. In addition, the Sintef report (Lassemo & Melby, 2020) shows that public health nurses experience challenges in having to choose between all the different tasks they are faced with in everyday life.

A national survey on emotional labor and demands in professions that interact with people concluded in 2023 that more research is needed to see the connection between work tasks and emotional labor for each individual employee (Buvik & Thun, 2023a).

Overall, this has contributed to actualizing the purpose of the study, which has been to gain an understanding of how public health nurses experience and handle dilemmas that may arise in everyday life.

The study is based on a qualitative research design rooted in a phenomenological-hermeneutical scientific theoretical perspective. In order to gain access to public health nurses' experiences and handling dilemmas in everyday life, individual interviews were used as a method to obtain empirical data.

The data have been discussed with Michael Lipsky related to the ground bureaucracy and professional judgment, Arlie Russel Hochschild and Susanne Bang related to emotional labor and Per Isdal related to guidance, as well as relevant research.

The main findings of the study indicate that everyday life for public health nurses is characterized by poor structural working conditions such as to less time, few resources, with many and sometimes complex cases that lead to some informants being exposed to structural stress, which in turn leads to a feeling of powerlessness in several informants. The second main finding shows an everyday life that is characterized by unpredictability and loneliness for public health nurses, which leads to relational stress in the form of powerlessness, frustration and a feeling of incompetence. The unpredictability lies in not achieving one's own tasks, as other agencies have expectations of what public health nurses should do, as well as their own expectations of the role. At the same time, four out of five public health nurses report a feeling of loneliness related to working in the school health service. The last main finding deals with public health nurses who try to handle the various dilemmas using self-care. Here, physically go home from work, colleague support and venting as the most used methods.

The study also highlights a need for more structural guidance, role training and support for individual nurses across schools to prevent burnout and secondary traumatization within the nursing profession. At the same time, more training and guidance at a structural level will help clarify the role and mandate within the profession, and clarification of this will help reduce the risk of burnout.