Unge i risiko for utenforskap- En Bacchi-inspirert policyanalyse om forståelse av forebyggelse av utenforskap for unge, og beskrivelsen i politiske styringsdokumenter mellom 2013-2023
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Masteravhandlingen er en Bacchi-inspirert policyanalyses om forståelsen av forebyggelse av unge i risiko for utenforskap for unge, beskrivelsen i politiske styringsdokumenter, som er innhentet fra perioden 2013-2023. Det er i perioden blitt rapportert om en stadig økning av unge som faller ut av videregående opplæring og arbeidslivet, og flere unge som mottar uføretrygd. Unge rapporter om plager som psykiske helseproblemer og ensomhet, og flere unge finner det utfordrende å finne plassen sin og tilhørighet. Dette er et stort samfunnsproblem, som er utfordrende både for den enkelte og svært kostbart for velferdssamfunnet. Det er derfor interessant å undersøke hvordan politikerne stiller seg til problematikken.
Målsetning: Hensikten til studiet er å kunne analysere fremstillingen av unge i risiko for utenforskap i politiske styringsdokumenter og hvordan styringsdokumentene er stilt til å løse problematikken med bruk av ulike verdiladede tiltak. Dette for at politisk kommunikasjon om unge i utenforskap har betydning for hvordan velferdstjenestene blir forvaltet av stante og tilrettelagt for å fikse problemet.
Problemstillingen for studiet: Det er interessant å undersøke politikerne sitt ståsted i forhold til unge i utenforskap i forhold til utdannelse og arbeidsliv og fremstillingen i politiske styringsdokumenter.
«Hvilke problemforståelser om utenforskap i utdannelse og arbeidsliv blir synliggjort i de politiske styringsdokumenter om forebyggelse for unges helse og sosiale utfordringer, og hvilken betydning denne problemforståelsen har for de tiltak som tilbys for unge i risiko for utenforskap?»
Metode: Metoden som anvendes er en sosialkonstruktivistisk tilnærming til policyanalyse, og blir utarbeidet med den australske professoren Carol Bacchi sin analytiske metode «What´s the problem represented to be?». Bacchi bruker Michel Foucault som referanse med begrepet «problemforståelse» ved å skulle analysere hva som blir tatt for gitt. Hun bruker Foucault sitt forfatterskap i begrepene som benyttes om makt, subjektivitet og sannhet, som blir bygget videre på i tilnærmingen til policy studiet. I teorien hennes blir «problemet» forstått gjennom sosiale konstruksjoner, med å se på hvordan problemer blir til og opprettholdes gjennom kommunikasjonen. Her blir og makten og styringen fra politikerne problematisert.
Resultat: Funnene viser at det blir operert med et subtilt binært forhold i de politiske styringsdokumentene, mellom et anti-ideal-subjekt, som beskrives som kostbare og ikke deltakende til felleskassen, som skal fikses til å leve opp til å passe inn i en ideal-subjekt posisjon, som værende ikke-dyre og inkluderende. De politiske styringsdokumentene beskriver de unge utenfor som utsatte, passive, sårbare og i risiko, med en fremstilling som en kostbar byrde som truer velferden, et problem som må fikses, til statens fortjeneste. I perioden ses det en økning av mistrivsel og flere unge som har det vanskelig. Dette ses samtidig med et stadig høyere press og forventninger til de unge med å leve opp til samfunnets subjekt-ideal-posisjon.
Konklusjon: Det fremstilles i de politiske styringsdokumentene som har unge i risiko for utenforskap som prioritering, at tiltakene fungerer mot sin hensikt, og dermed medfører at i stedet for at flere unge blir inkludert i samfunnet, kan styringsdokumentene paradoksalt nok bidra til at flere unge faller fra. Derfor reiser nye spørsmål seg som kaller på nye studier av styringsdokumenters effekter, med en kritisk bevissthet om styringenes problemforståelser for praktikere i frontlinjen, velferdsstatens institusjoner og medier, men henblikk på at man ønsker å unngå å stigmatisere i takt med å forsøke å hjelpe dem.
Nøkkelord: Unge i risiko, utenforskap, unge i risiko, utsatte unge, frafall, «NEET», politisk kommunikasjon, policy, språkets makt, politiske representasjoner, politiske fremstillinger.