Styring, kvalitet og kontrovers: En diskursanalyse av debatten om det norske tellekantsystemet

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker debatten om publiseringsindikatoren. Indikatoren ble innført som en del av finansieringssystemet for høyere utdanning i Norge i 2006, men i 2023 varslet regjeringen at forskningsinsentivene ikke lenger ville gi uttelling for finansieringen.

Fra den ble innført, til den nå avvikles har publiseringsindikatoren vært et sentralt konfliktpunkt i norsk akademia. I kjølvannet av innføringen var det en bekymring for at denne resultatstyringen ville svekke forskningskvaliteten, øke styringen og kontrollen, føre til tap av akademisk frihet og svekke kontakten mellom akademia og samfunn. Når insentivene for forskning nå skal fjernes frykter forskere at det vil føre til en nedprioritering av forskning til fordel for utdanning, og at kunnskapsgrunnlaget for sentrale samfunns- og politikkområder vil svekkes.

Oppgaven bruker diskursanalyse som metode for å analysere den offentlige debatten og de offisielle politiske dokumentene om publiseringsindikatoren. Studien tar utgangspunkt i forskningsspørsmålet: Hva slags diskurser om forskningskvalitet og forskningens rolle i samfunnet kom til syne ved innføringen og avviklingen av publiseringsindikatoren? Endringen i det politiske- og akademiske landskapet har åpnet for en komparativ analyse av debatten, og gitt meg mulighet til å belyse hvordan diskurser rundt forskning, kvalitet og styring har utviklet seg over tid. Analysen avdekker hvordan ulike forskere og politikere konstruerer og forhandler betydningen av forskningskvalitet for å fremme egne interesser. Studien finner at kvalitetsbegrepet blant annet brukes for å legitimere styringspraksiser, der spenningen mellom akademisk autonomi og ekstern styring blir tydelig.

Studien konkluderer med at innføringen og avviklingen av publiseringsindikatoren reflekterer bredere politiske og ideologiske trender i samfunnet. Reformene rundt indikatoren belyser spenningene mellom kontroll og akademisk frihet og synliggjør hvordan oppfatningen av forskningskvalitet endres i takt med skiftende styringsmodeller. Dette gir et viktig innblikk i hvordan kunnskapsproduksjonens rolle og legitimitet forhandles i et stadig skiftende akademisk- og politisk landskap.