Oppfølging av ungdom etter fengselsopphold – et perspektiv fra de ansatte ved Sammen for livet
Description
Full text not available
Abstract
Hensikt: Studiets hensikt har vært å undersøke betydningen av oppfølgingen som gis til unge menn i alderen 18-25 år som skal tilbakeføres til ordinært samfunnsliv etter fengselsopphold. I utgangspunktet ønsket jeg å intervjue ungdommene for å få deres perspektiv på hva denne oppfølgingen har betydd for dem, men etter å ha søkt informanter en lengre periode uten å lykkes ble det avgjort i dialog med veileder at jeg intervjuer ansatte som jobber med ungdommene. Jeg valgte å intervju fire ansatte ved Sammen for livet. Selv om de ikke kan gi meg et ungdoms perspektiv har de likevel nyttig informasjon om oppfølgingen som gis i tilbakeføringen og betydningen av den for den enkelte ungdom gjennom deres erfaringer. De ansatte jobber tett på ungdommene som skal tilbake til enten jobb eller utdanning, og bistår dem i orienteringen av rettigheter, krav og tiltak fra det offentlige og andre frivillige organisasjoner.
Metode og analyse: Vitenskapssynet fenomenologisk hermeneutisk tilnærming er relevant for denne studien på bakgrunn av at den kan gi økt forståelse om hvordan de ansatte i Sammen for livet opplever oppfølgingen de gir de unge. Jeg har vurdert at dataene i en fokusgruppesetting kan reflektere både individuelle og delte forståelser, og som forsker er det derfor viktig at jeg tolket de individuelle utsagnene, men også hvordan interaksjonen former det som kommer frem.
Jeg har gjennomført en kvalitativ studie hvor jeg har hatt et fokusgruppeintervju med ansatte fra Sammen for livet, og sett dette i lys av eksisterende forsking på temaet etter å ha gjennomført en litteraturgjennomgang.
Gjennom fokusgruppeintervjuet fant jeg fire overordnende temaer: 1) sosioøkonomisk bakgrunn, 2) når er det vellykket, 3) betydningen av forhindring av glippsonen og 4) betydning av jobb. Analysen viser at sosioøkonomisk bakgrunn har betydning ved at det er en bakenforliggende faktor som kan føre til kriminalitet. Det fremkommer at oppvekst er en risikofaktor med stor betydning for den enkelte, og for at en tilbakeføring skal være vellykket krever det at en har noe å komme tilbake til. Sammen for livet beskriver en vellykket tilbakeføring ved at den enkelte har jobb, har stått i jobb over tid, har bolig og nettverk rundt seg. Analysen viser også hvilken betydning glippsonen har for tilbakeføring. Sammen for livet er opptatt av å forhindre glippsonen og bidrar til dette ved at de rekrutterer direkte fra fengslene. Resultatene viser at mange domfelte kan gå lenge etter løslatelse før de blir fanget opp av systemet, og det skaper en risikofaktor for tilbakefall til kriminalitet. I analysen viser det seg at betydningen av jobb er svært viktig for den enkelte, mange har aldri vært i jobb. Jobb gir identitet, selvstendighet og mestring og Sammen for livet jobber kontinuerlig med å finne drømmejobben for hver enkelt.
I analysen har jeg tatt i bruk tematisk analyse beskrevet av Helga Eggebø (2019). Hun beskriver analysen gjennom seks trinn hvor jeg analyserte intervjutranskripsjonen trinn for trinn. Jeg valgte å ta i bruk relevant teori for å forklare temaene fra analysen. I drøftingen har jeg diskutert funnene fra analysen i lys av tidligere forskning og teori.
I denne avhandlingen sammen med tidligere eksisterende forskning ser jeg at det vil være hensiktsmessig å forske ytterligere på dette temaet for å rette søkelys på samarbeidet mellom Kriminalomsorgen og andre samarbeidspartnere for å sikre gode tilbakeføringer for tidligere domfelte.
Nøkkelord: Sosial støtte, oppfølging, empowerment, marginalisering, desistance, kriminalitet, recovery, ungdom, fengsel, løslatelse, utenforskap og psykososiale forhold. Purpose: The purpose of the study has been to investigate the significance of the follow-up given to young men aged 18-25 years who are to be returned to ordinary social life after imprisonment. Initially, I wanted to interview the young people to get their perspective on what this follow-up has meant for them, but after seeking informants for a long period without success, it was decided in dialogue with the supervisor that I interview employees who work with the target group. I chose to interview four employees at Sammen for livet. Even if they cannot give me a young person's perspective, they still have useful information about the follow-up provided in their reintegration into society and its significance for the individual adolescent through their experiences. The staff work closely with the target group who are going back to either work or education, and orient them on their rights and services they are entitled to from public and voluntary organisations.
Method and analysis: The phenomenological hermeneutic approach is relevant to this study because it can provide increased understanding of how the employees in Sammen for livet experience the follow-up they give young people. I have considered that the data in a focus group setting can reflect both individual and shared understandings, and as a researcher it is therefore important that I interpreted the individual statements, but also how the interaction shapes what emerges.
I have conducted a qualitative study where I have had a focus group interview with employees from Sammen for livet, and seen this in light of existing research on the topic after conducting a literature review.
Through the focus group interview, I found four overarching themes: 1) socioeconomic background, 2) when is it successful, 3) the importance of preventing the slip zone and 4) the importance of work.
The analysis shows that socioeconomic background is important in that it is an underlying factor that can lead to crime. It appears that childhood is a risk factor of great importance for the individual, and for a return from prison to be successful, it requires something to return to. Sammen for livet describes a successful return from prison in that the individual has a job, has been in work for a long time, has housing and a network around them.
The analysis also shows the significance of glippsone in the process of return from prison. Sammen for livet is concerned with preventing glippsonen and contributes to this by recruiting directly from the prisons. The results show that many convicted persons can wait a long time after release before they are caught by the system, and this creates a risk factor for relapse into crime. In the analysis, it turns out that the importance of work is very important for the individual, many have never been in work. Work provides identity, independence and mastery and Sammen for livet works continuously to find the dream job for each individual.
I used thematic analysis described by Helga Eggebø (2019) in analysing the data. She describes the analysis through six steps where I analyzed the interview transcript step by step. I chose to use relevant theory to explain the themes from the analysis. In the discussion, I have discussed the findings from the analysis in the light of previous research and theory.
In this thesis, together with previous existing research, I see that it will be appropriate to conduct further research on this topic in order to focus on the collaboration between Kriminalomsorgen and other partners to ensure good returns from prisons for previously convicted persons.
Keywords: Social support, follow up, empowerment, marginalization, desistance, crime, recovery, youth, prison, release, exclusion and psychosocial conditions.