Helsefremmende og personsentrert sykepleie rettet mot eldre personer med moderat Alzheimers demens i hjemmesykepleien -En kvalitativ studie av hjemmesykepleieres erfaringer rundt det å fremme helsen til personer med demens, og tiltak som fremmer et godt samarbeid med pasientenes partnere

Abstract

Bakgrunn: Antallet personer med demens vil øke betraktelig i nær fremtid, både globalt og i Norge. De fleste pasientene bor hjemme og har eller vil, etter hvert som demenssyndromet progredierer til moderat fase, ha behov for hjelp fra hjemmesykepleien. Hjemmesykepleiere har et overordnet fagansvar og plikter å legge til rette for et godt samarbeid med pasientens nærmeste pårørende i form av god informasjon gjennom kommunikasjon og medvirkning dersom pasienten ikke kan eller ønsker å medvirke selv. Nasjonal retningslinje om demens anbefaler at helsepersonell skal utvikle rutiner for å yte personsentrert omsorg, for å bidra til økt kvalitet i demensomsorgen. Hjemmesykepleieres erfaringer rundt det å yte helsefremmende og personsentrert omsorg i hjemmet er forsket lite på i Norge.

Hensikt: Hensikten er å få økt innsikt i og kunnskap om hvilke erfaringer sykepleiere i hjemmesykepleien har med å arbeide helsefremmende med eldre personer med moderat Alzheimers demens, og hvilke erfaringer hjemmesykepleiere har rundt faktorer som fremmer et godt samarbeid med pasientenes partnere.

Metode: Kvalitativ metode med induktiv tilnærming og deskriptiv design. Fire semistrukturerte individuelle intervjuer med sykepleiere i hjemmetjenesten ble utført i pandemitiden i 2021. Datasettet ble analysert ved hjelp av Malteruds analysemetode for systematisk tekstkondensering, en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming ble brukt.

Resultater: Studien gir en pekepinn om hjemmesykepleieres subjektive erfaringer rundt det å yte helsefremmende og personsentrert demensomsorg til eldre hjemmeboende personer med moderat Alzheimer demens. Kunnskap om personsentrert kommunikasjon rundt pasientens individuelle ønsker, behov, tidligere liv, og preferanser førte til at flere pasienter takket ja til hjelp fra hjemmesykepleierne. Hjemmesykepleiere erfarte deres relasjonsarbeid med pasientene som overordnet viktig for å kunne legge til rette for: (1) individuell tilpasning (2) trygge rammer og rutiner, og (3) en opplevelse mestring. Ifølge hjemmesykepleierne bidro deres tilretteleggelser rundt følgende faktorer til et godt samarbeid med pasientens partnere: (1) individuell tilpasset informasjon (2) individuell tilpasset avlastning. Hjemmesykepleierne erfarte at deres tilretteleggelser rundt god informasjon og individuell tilpasset avlastning i praksis førte til at familien kunne bo sammen i deres hjem lengst mulig, noe som de fleste eldre opplever som helsefremmende.

Konklusjon: Relasjonsarbeid og personsentrert kommunikasjon kunne fremme helsen til pasienten, men krevde hjemmesykepleieres kompetanse. Systematiske personsentrerte kartlegginger manglet i praksis. Partnere har behov for emosjonell støtte gjennom personsentrert kommunikasjon. Hjemmesykepleiere bidrar til økt helsekompetanse, gjennom tilpasset informasjon, medvirkning og koordinerer partnere gjennom kommunens avlastningtilbud. Slike faktorer ansees som viktige helsefremmende faktorer.

Nøkkelord: Alzheimer demens, hjemmesykepleie, personsentrert omsorg, helsefremmende arbeid/personsentrert kommunikasjon, partner.

Background: The prevalence of persons with dementia will rise in near future, both globally and in Norway. The majority of those patients are homedwelling, and will be in the need of homecare services as their needs for care progress. Home care nurses are responsible for good healthcare practice and have to cooperate with both patients and their partners, by providing information through communication and inviting partners to shared-desicion making if patients are unable to do so. National guidelines recommend implementing routines to provide personcentred care, aiming for high quality dementiacare. Research about homecare nurses experiences with health promoting and person-centred care in a norwegian context is scarce.

Aim: To explore how homecare nurses experience and provide health promoting and person-centered care in their everyday work, and how they ensure good cooperation with patients partners.

Method: Four individual indepth interviews with home care nurses were conducted back in the days of the ongoing pandamic in 2021. Malteruds four steps method of systematic textconduction was used.

Results: Homecare nurses experienced their relational work as highly important for their health promoting and person-centred work with elderly homedwelling persons living with moderate Alzheimers disease. Knowledge about personcentered communication was important. Careapproaches based on patients wishes, needs and life-history-knowledge were prefered by patients. Relational work was the basis of nurses providing (1) individually tailored services (2) safe routines (3) patients perception of coping in everyday-life. For nurses cooperation with partners nurses needed to provide (1) individually tailored information (2) individual tailored services to reduce care burden. Homecare nurses experienced that their efforts were effective as families were, with nurses help, were able to continue living in their home for a longer period.

Conclusion: Nurses experienced that health promotion was achieveable, yet strongly depending on the relational work, person-centred commmunication and nurses competence. Person-centred work was not carried out systematic. Nurses experienced that the following aspects were promoting health in patients partners: through person-centred communication providing emotional support, personally tailored information, shared-desicionmaking, improved health-litteracy and nurses help in order to coordinate through municipalities different services.

Keywords: Late onset Alzheimer disease, homecare services, person-centred work, healthpromotion, personcentred communication, spouse.