Skal vi bare late som? Anestesistudenters erfaringer med simulering under utdanning

Abstract

Introduksjon: Simulering som læringsarena og undervisningsmetode er i utstrakt bruk innen helsefaglige utdanninger, og dette gjelder også i utdanningen av anestesisykepleiere. Simulering omtales som en effektiv og fremtidsrettet pedagogisk metode og anestesi som fagfelt har vært raskt ute med å anerkjenne mulighetene som ligger i simulering som læringsteknikk. Studenter kan imidlertid oppleve stor grad av varierende læringsutbytte fra simuleringstrening.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke anestesisykepleierstudenters erfaringer med hva som fremmer, og hva som hemmer, deres læringsutbytte under fullskala simuleringstrening.

Metode: Det ble benyttet en kvalitativ metode med utforskende design. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av to fokusgruppeintervjuer hvor man intervjuet studenter som gjennomførte anestesisykepleierutdanning ved et universitet i Norge. Totalt 12 deltagere ble intervjuet og fokusgruppene bestod av henholdsvis 5 og 7 deltagere.

Funn: Når man undersøkte deltagernes erfaringer avslørte studiens funn seks følgende temaer som pekte seg ut; Å føle seg trygg, Øvelse gjør mester, Praktiske utfordringer, Samsvar med virkeligheten, Samtalen etterpå og Tid som avgjørende faktor. Temaene reflekterer det studentene beskrev som sine behov for å oppnå et godt læringsutbytte fra simulering, og handlet i stor grad om å føle seg trygg på situasjon, læringsmiljø, teknisk utstyr og sine medsimulanter. Det å få nok tid til å forberede og gjennomføre simuleringen på en tilfredsstillende måte ville bidra til denne tryggheten. At simuleringen styres av en fasilitator som har god simuleringskompetanse, samt klinisk tilhørighet, ble også beskrevet som vesentlig for troverdigheten i simuleringstreningen. Studiens funn ble diskutert i sammenheng med aktuell, internasjonal forskning.

Konklusjon: Studiens funn står i stor grad i sammenheng med liknende forskning på helsearbeidere både i og utenfor Norge. Så langt forfatterne kan se finnes det i liten grad forskning på anestesistudenters opplevelser av læringsutbytte fra simulering, og studien kan, i all sin beskjedenhet, derfor bidra til å fylle et gap i forskning på dette området.

Emneord: Fullskalasimulering, anestesi, anestesistudenter, helseutdanning, læring.

Introduction: Simulation-based learning as a teaching method is used extensively in healthcare education, and this includes the education of nurse anesthetists. Simulation is regarded as an effective and modern way of teaching, and the field of anesthesia has been quick to acknowledge the possibilities that lay available within simulation-based learning. However, students may experience a wide scale of differences in their learning outcome related to simulation training.

Purpose: The purpose of this project was to explore postgraduate nurse anesthetist students´ experiences with factors that enhances or inhibits their learning outcomes in high-fidelity simulation training.

Method: A qualitative research method with an explorative design was used. The data collection was achieved by conducting focus group interviews, interviewing students who was just concluding their education as nurse anesthetists at a university in Norway. A total of 12 participants were interviewed, distributed in two focus groups with respectively 5 and 7 participants in each group.

Findings: Investigating the student´s experiences the study revealed the following six main topics; Emotional security, Practice makes perfect, Functional challenges, Accordance with reality, Conversation on Debrief, and Time as a deciding factor. The topic headings reflect what the students felt was essential for them to achieve a satisfactory learning outcome from their simulation training. Feeling confident and safe, both regarding the teaching environment, technical equipment, and their co-simulants, was essential for the students. To be given adequate time to prepare and execute the simulation in a satisfactory manner would contribute to their sense of security. It was also essential to the fidelity and credibility of the simulation training that the educator facilitating the simulation be competent and acting in accordance with clinical practice. The findings were discussed in relation to relevant, international research.

Conclusion: The findings of this study largely relate to findings in similar research conducted with healthcare professionals, both in Norway and several other countries. To the researcher´s knowledge there are limited studies regarding nurse anesthetists’ experiences with simulation-based learning, and hence this is a gap in research that this study, however small, is hoping to contribute to filling.

Keywords: High-fidelity simulation, anesthesia, anesthesia students, health education, learning.