Nysgjerrighet. Hvordan kan fenomenet nysgjerrighet undersøkes- og materialiseres i skapende prosesser?

Abstract

Denne undersøkelsen utforsker fenomenet nysgjerrighet i skapende prosesser. Temaet er valgt ut fra refleksjoner knyttet til læreplanens overordnede del dannelsesperspek- tiv; å finne trygghet i sin egen stemme. I denne undersøkelsen har jeg knyttet forståel- sen av egen stemme til nysgjerrighet, som en naturlig drivkraft i alle mennesker. I læ- replanen fremheves nysgjerrighet som en viktig drivkraft i det å skape, utforske og handle, og den beskriver også hvordan alle barn er nysgjerrige i natur. Men hva betyr det egentlig å ha en nysgjerrig natur, på hvilken måte er nysgjerrigheten en drivkraft?

For å undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i egen nysgjerrighet som den trer frem i mitt skapende arbeid, både i fortid gjennom refleksjoner over egne skisse- bøker, og i samtid gjennom egne skapende prosesser. Datamaterialet trer frem fra en kvalitativ forskningsmetode kalt autoetnografi, hvor personlige erfaringer betraktes som en kilde til kunnskap. Her blir forskerens opplevelse av erfaringer og egen stemme en viktig del av det som undersøkes og synliggjør mening som uttrykkes gjennom dem. Undersøkelsen er fenomenologisk åpen og hermeneutisk fortolkende. Jeg analyserer datamaterialet fra egne skapende prosesser gjennom ulike etablerte forståelser for å få frem en dypere mening, hvor særlig begreper fra psykologi og utdanningsfilosofi har vært relevant.

Filosof og forsker Tyson E. Lewis (2020) hevder at det å utføre en akademisk undersøkelse av nysgjerrighet kan virke selvmotsigende, da det gjør nysgjerrigheten til et bevisst objekt, i strid med dens naturlige, distraherte og vandrende natur. I min un- dersøkelse har jeg erfart hva som skjer betydningen av å la nysgjerrigheten få fri flyt i åpne og eksperimenterende skapende prosesser uten fastsatte mål, hvor jeg oppdager handlingsrommet i eget nærmiljø. Når alt kan skje, hva skjer da? Dette har ført til et spenn i datamaterialet, fra en nysgjerrighet som søker konkrete og problemløsende svar, til en undring som driver skapende handlinger i møte med min egen livsverden, hvor sanser, følelser og minner får skaperom. Mine estetiske erfaringer danner grunn- lag for en bredere forståelse av hva som står på spill i skapende arbeid og i utviklingen av trygghet i eget ståsted og dermed belyser undersøkelsen danningspotensialet i es- tetiske skapende prosesser.

This study explores the phenomenon of curiosity in creative processes. The topic was chosen based on reflections related to the overarching part of the curriculum and the perspective of education, finding security in one's own voice. In this study, I have linked the understanding of my own voice to curiosity, which is a natural driving force in all people. The curriculum emphasizes curiosity as an important catalyst for creating, exploring, and acting, and it also describes how all children are inherently curious. But what does it really mean to have a curious nature, and in what way is curiosity a driv- ing force?

To investigate this, I have focused on my own curiosity as it manifests in my creative work, both in the past through reflections on my own sketchbooks and in the present through my creative processes. The data emerges from a qualitative research method called autoethnography, where personal experiences are viewed as a source of knowledge. Here, the researcher’s experiences and personal voice become essential parts of the study, illuminating meaning expressed through them. The investigation is phenomenologically open and hermeneutically interpretative. I analyze the data from my creative processes through various established understandings to reveal deeper meanings, particularly using concepts from psychology and educational philosophy.

Philosopher and researcher Tyson E. Lewis (2020) argues that conducting an ac- ademic investigation of curiosity may seem self-contradictory, as it turns curiosity into a conscious object, contrary to its natural, distracted, and wandering nature. In my study, I have experienced the importance of allowing curiosity to flow freely in open and experimental creative processes without fixed goals, where I discover the scope for action in my own surroundings. When anything can happen, what does happen? This has led to a tension in the data, ranging from a curiosity that seeks concrete and problem-solving answers to a wonder that drives creative actions in interaction with my own life world, where senses, feelings, and memories are given space to create. My aesthetic experiences provide a foundation for a broader understanding of what is at stake in creative work and in developing security in one's own standpoint. Thus, the study highlights the potential for personal development in aesthetic creative pro- cesses.