Kan d-dimer som screening bidra til å redusere unødvendige CT undersøkelser? En retrospektiv studie ved et stort akuttsykehus i Norge

Abstract

Bakgrunn: Omfattende økning i antall bildediagnostiske undersøkelser de siste 20 årene har ført til økt fokus på utfordringer med overdiagnostikk. CT står nå for over halvparten av stråledosen fra medisinsk stråling, men kun for rundt 10% av undersøkelsene. CTA Thorax med spørsmål om lungeemboli, trekkes ofte frem som én av undersøkelsene med svært varierende positivitetsrate og av den grunn bidrag til overdiagnostikk. Tilstanden er dog svært alvorlig, med en mortalitet opp mot 30% uten behandling og insidensen er på omtrent 60-70 tilfeller per 100 000 årlig. Ulike skåringsverktøy, inkludert d-dimer er anbefalt som en del av risikostratifiseringen, men det er varierende grad av etterlevelse.

Formål: Å undersøke hvorvidt det er mulig å bruke d-dimer i screeeningsøyemed for å redusere unødvendige undersøkelser

Metode og materiale: Retrospektiv registerstudie på et stort akuttsykehus i Norge. CT undersøkelser med lungeemboli som klinisk problemstilling og d-dimer verdier. undersøkelsen.

Resultater: Av 1977 inkluderte pasienter var 472 (23,7%) positive for lungeemboli. Signifikante faktorer for tilstedeværelse av lungeemboli, var kjønn (p=<0,001), alder (p=0,002), d-dimer (p=<0,001), konkomitant DVT (p=<0,001) og tidligere VTE (p=<0,001). 1,8% av undersøkelsene med negativ d-dimer, hadde lungeemboli.

Etikk: Studien ble søkt regional etisk komité (REK). Helsedirektoratet godkjente dispensasjon fra taushetsplikten. PVO på arbeidsplass godkjente studien.

Konklusjon: D-dimer har signifikant effekt på risiko for lungeemboli og høy NPV. Høy positivitetsrate indikerer en viss grad av stratifisering

Nøkkelord: CT, VTE, Lungeemboli, d-dimer, overdiagnostikk, strålevern, risiko.