Utvikling av en didaktisk refleksjonsmodell

Abstract

Temaet for avhandlingen er lokalt læreplanarbeid og kvalitetsutvikling i praktikerforskning. Hovedmålsetningen med prosjektet har vært å undersøke hvordan skolers profesjonsfellesskap kan bidra til kvalitetsutvikling og kunnskapsproduksjon i lokalt læreplan-arbeid gjennom praktikerdrevet aksjonsforskning. «Aksjonsforskning» kan betegnes som et rammeverk av ulike forskningstilnærminger som har det til felles at hensikten med forskningen er relatert til utvikling. «Kunnskapsarbeid» brukes i avhandlingen om utvikling, utprøving og formidling av praktisk og teoretisk kunnskap. I prosjektet har seks skoler i én kommune deltatt i utviklingen av en didaktisk refleksjonsmodell til bruk i det lokale læreplan- og kvalitetsutviklingsarbeidet. Modellen er utformet for å gi lærere støtte i deres arbeid med å planlegge læringsperioder som legger til rette for utvikling av dyp, demokratisk og kreativ læring hos elevene. Deltakerne i prosjektet har i løpet av en periode på fire år vekslet mellom å prøve ut modellen, utvikle modellen og utvikle kunnskap om modellen. Data er samlet inn i halvårlige strukturerte intervjuer på i alt 14 skoler i prosjektkommunen. I tillegg har det vært samlet inn data på sju skoler i en annen og sammenlignbar kommune ved ett enkelt tidspunkt. Dataene viser skolenes selvrapporterte praksis knyttet til prinsippene i den didaktiske refleksjonsmodellen og dybdelæring samt refleksjoner rundt egen praksis. Fem artikler utgjør avhandlingens empiriske grunnlag. De første tre artiklene undersøker forutsetninger for lokalt læreplanarbeid ved å analysere styringsdokumenter, læringsteoretiske forutsetninger, epistemiske antakelser og kreativitet innenfor læreplanreformen. Den fjerde artikkelen undersøker hvordan praksis endrer seg på skoler som bruker planleggingsprinsippene i den didaktiske refleksjonsmodellen. Den femte artikkelen undersøker erfaringer og muligheter med praktikerdrevet aksjonsforskning i lokalt læreplan- og kvalitetsutviklingsarbeid. Funnene i de tre første artiklene indikerer at det foreligger en stor kompleksitet og liten grad av prosessuell støtte i læreplanverket og at LK20 inneholder flere spenninger og dilemmaer som skaper utfordringer i skolenes læreplan- og kvalitetsutviklingsarbeid. Dette gjelder forholdet mellom kognitiv, sosioemosjonell og performativ kompetanse, forholdet mellom fagintegrasjon og fagkonsentrasjon og forholdet mellom idéskapende og problemløsende sider ved kreativ læring. Funnene fra de empiriske studiene av arbeidet med planleggingsmodellen (artikkel 4 og 5) viser at systematisk arbeid med kvalitetsutvikling og kunnskapsutvikling innenfor rammene av praktikerdrevet aksjonsforskning kan ha betydning for skolers utvikling av kapasitet knyttet til læring. Systematisk didaktisk refleksjon i planleggingsarbeidet kan bidra til bedre forståelse for sammenhenger i læreplanverket og til læring i profesjonsfellesskapet. Den systematiske didaktiske refleksjonen kan bidra til utvikling av læringsløyper der kompetanseutvikling og utvikling av underliggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger har sammenheng og der elevene får jobbe mer skapende i fag og på tvers av fag med større læringsprodukter (modeller, autentiske produkter, tekster, filmer, utstillinger, forstillinger etc). Læreres planlegging av læringsperioder i fag og på tvers av fag og med progresjon over tid kan ha betydning for elevenes utvikling av dybdelæring. Analysene indikerer også at gjentakende kombinasjoner av aksjoner og kunnskapsutvikling kan fungere som rytmer i kvalitetsutviklingsprosessen. En sammenheng mellom tiltak i elevenes læringsmiljø, tiltak i profesjonsfelleskapet og en helhet i datatilfanget kan skape en hensiktsmessig helhet i arbeidet. Målrettet bruk av læringsbevis, elevsamtaler og observasjoner (rike data) i evaluering av elevenes læringsutvikling og planlegging av læringsperioder kan bidra til mer aktuell og tilpasset opplæring og til større grad av dybdelæring både for elevene og for deltakere i skolers profesjonsfellesskap. Funnene indikerer at forskning og kunnskapsutvikling fordrer prioritering av tid, etablering av strukturer og bygging av kapasitet. Når dette arbeidet inkluderes som en dimensjon ved primæroppgavene i skoleorganisasjonen, kan det se ut til at endringene blir mer virkningsfulle og varige. De samlede funnene indikerer et behov for å tydeliggjøre de sentrale føringene for lokalt læreplan- og kvalitetsutviklingsarbeid. Dette kan gjøres gjennom å tydeliggjøre overordnet del av læreplanverket når det kommer til hovedmålsetninger for opplæringen gjennom beskrivelser av ulike tilnærminger til læring, forholdet mellom fagintegrasjon og fagkonsentrasjon og forholdet mellom idéskapende og problemløsende sider ved kreativ og utforskende læring. De samlede funnene indikerer også et behov for endrede føringer for det lokale læreplan- og kvalitetsutviklingsarbeidet som sikrer en større grad av systematikk og en mer forskende tilnærming. Når det gjelder indikasjoner for videre forskning, viser funnene et behov for mer kunnskap knyttet til praktikerdrevet forskning som en del av skolers kunnskapsarbeid, samt et behov for mer kunnskap om demokratisk læring, elevmedvirkning og sosioemosjonell læring i relasjon til dybdelæring.