Intensivsykepleieres erfaringer med å ivareta unge jenter under 18 år som er innlagt på en intensivavdeling etter en selvskadende hendelse

Abstract

Introduksjon: Selvskading er ofte en måte å regulere følelser på, og er en sterk indikator på fremtidig selvmordsrisiko. Det finnes ingen nasjonale registre i Norge som dokumenterer forekomsten av selvskading eller selvmordsforsøk, men estimater antyder at helsetjenesten behandler rundt 5000 selvmordsforsøk årlig der flere vil ha behov for intensivbehandling. Selvskading er også nært knyttet til selvmordsforebygging, som er et prioritert område i norsk helsepolitikk. Forskning viser at helsepersonell kan ha negative holdninger til pasienter som selvskader, men det er lite kunnskap om intensivsykepleieres erfaringer og holdninger.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan intensivsykepleiere erfarer det å ivareta unge jenter under 18 år, som er innlagt i intensivavdelinger etter en selvskadende hendelse. Studien kan bidra til økt oppmerksomhet og kvalitet i omsorgen for denne pasientgruppen.

Metode: Det er benyttet en kvalitativ metode og det er gjennomført fire individuelle intervjuer på informantenes arbeidsted. Innholdsanalysen av datamaterialet er utført etter Lyhne og Bjerrums (2021)

Resultat: Funnene viser at disse pasientene ofte ankommer intensivavdelingen alene. Intensivsykepleiere erfarte at manipulering med grunnlidelse som diabetes og bruk av sosiale medier kunne påvirke selvskadingsatferd. Intensivsykepleieres erfaringer tilsier at mange kan ha opplevd omsorgssvikt, noe som kompliserer forholdet til foreldrene. Intensivsykepleierne opplevde utfordringer knyttet til manglende kunnskap og retningslinjer for behandling av og omsorgen for pasienter etter selvskading, noe som førte til usikkerhet og splittende meninger blant helsepersonell. Dette medførte at behandlingen kunne bli basert på individuelle erfaringer snarere enn evidensbaserte metoder.

Konklusjon: Intensivsykepleiere i denne studien erfarer at det er komplisert og utfordrende å ivareta pasienter etter selvskading. Intensivsykepleierne opplevde at de ikke har nok kunnskap, de mangler retningslinjer og det er lite samarbeid på tvers av sektorer for å ivareta barn som kommer alene til en intensivavdeling etter å ha skadet seg selv med hensikt.

Introduction: Self-harm is often used as a means of emotional regulation, and it is also a strong indicator of suicide risk. In Norway, there are no registries documenting the prevalence of self-harm or suicide attempts, but estimates suggest that healthcare services treat around 5000 suicide attempts annually, many of which require intensive care. Research indicates that healthcare professionals may hold negative attitudes toward patients who self-harm, but there is limited knowledge about the experiences and attitudes of intensive care nurses.

Aim: The purpose of this study was to explore how intensive care nurses experience caring for girls under the age of 18, who are admitted to intensive care units following a self-harm incident. This study may contribute to increased awareness and improved quality of care for this patient group.

Method: A qualitative approach was employed, conducting four individual interviews at the participants workplace. The content analysis of the data was carried out following the approach of Lyhne and Bjerrum (2021)

Results: The study reveals that patients often arrive at the intensive care unit alone. Nurses reported that factors such as underlying conditions like diabetes and the use of social media could influence self-harming behavior. Nurses also observed that many of the patients may have experienced neglect, complicating their relationship with their parents. The intensive care nurses faced challenges due to a lack of knowledge and guidelines for treating self-harm, leading to divided opinions among healthcare professionals. As a result, treatment may be based on individual experiences rather than evidence-based methods.

Conclusion: Intensive care nurses in this study found it challenging to care for patients who self-harm. The nurses reported that they lack sufficient knowledge, there are no clear guidelines, and there is limited cross-sector collaboration to support children who arrive alone at an intensive care unit after intentionally harming themselves.