Profesjonsinnretning, progresjon og sammenheng i barnehagelærerutdanningen

Abstract

Ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold, etablerte vi våren 2019 et prosjekt, BluProf-prosjektet, som hadde som intensjon å utvikle kunnskaper om profesjonsinnretting, progresjon og sammenheng i barnehagelærerutdanningen. Å bidra til en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning er hovedmålene i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2012). Samtidig dokumenterer forskning at faglig integrasjon og profesjonsretting i utdanningen er en utfordring (Bjerkestrand, 2017; Havnes, 2021; Sataøen & Trippestad, 2015). BluProf-prosjektet ble organisert med en prosjektgruppe og igangsatt våren 2019. Det ble utarbeidet en prosjektskisse, prosjektet ble meldt inn til NSD, og prosjektgruppen utformet en plan for studieårene 2019-2022. I tillegg ble det etablert en utvidet prosjektgruppe der deltakende studenter var medlemmer. Målet med utvidet prosjektgruppe var at studentene skulle involveres i planer og gjennomføring. Den teoretiske tilnærmingen har vært teorier og perspektiver om profesjoner og profesjonsutdanninger (Molander & Terum, 2008; Smeby, 2011). Videre har ulike dimensjoner ved kunnskaper og ferdigheter, representert med Shulman (2004), samt ulike perspektiver på koherens i utdanningen med inspirasjon fra Heggen & Smeby (2012), Hatlevik (2012) og Hammerness (2013), vært sentrale referanser for innramming av studien. Studien har en multimetodisk tilnærming og vi har benyttet brevmetode, strukturerte og halvstrukturerte individuelle intervjuer og fokusgruppeintervju. BluProf-prosjektet ble videre delt inn i tre delprosjekter. Det første delprosjektet (Larsen & Gjems, 2021), undersøkte hvilke erfaringer barnehagelærerstudenter har med ulike kunnskapsformer etter første semester. Funnene i studien kan oppsummeres i følgende hovedområder: Studentene gir uttrykk for at de har fått mest innholdskunnskap om de pedagogiske temaene omsorg og lek, og en del innholdskunnskap om barns medvirkning og pedagogisk grunnsyn. Ledelse av barn og innholdet ble trukket frem som viktig prosedyrekunnskap av studentene. Innenfor kategorien metakunnskap forstår studentene betydningen av temaene de har møtt i utdanningen. Avslutningsvis ble de tre kunnskapsområdene oppfattet som tre separate kunnskapsområder uten tydelige sammenhenger med hverandre eller praksis. I det andre delprosjektet (Hogsnes, Tholin & Løvig-Larsen, 2022), var intensjonen å få kunnskaper om hvordan praksisoppgaven kan skape sammenheng mellom innholdet i undervisningen og deltakelse i praksis for studenter på første trinn i utdanningen. Studentene gjenkjente noen temaområder fra undervisningen, som de fikk erfaringer med i praksis, og som ga dem mening og forståelse og dannet grunnlag for opplevelse av sammenheng. På den andre siden savnet de undervisning om de yngste barna og konflikter med barn. Det bidro til opplevelser med manglende evne til å håndtere situasjoner i praksis. Et annet funn er at studentene stilte kritiske spørsmål til fravær av oppmerksomhet mot det de omtaler som det daglige barnehagelivet på bekostning av vektlegging av å lede planlagte aktiviteter med barna. Det tredje delprosjektet (Nesset, Tollnes & Eik, 2024), hadde til hensikt å synliggjøre studentenes erfaringer og forståelser midtveis i utdanningsløpet og undersøke hvilke erfaringer studenter har med sammenheng og profesjonsinnretning. Funnene i studien var at gjennomgående undervisningstemaer i de ulike kunnskapsområdene, slik som barns lek og læring, medvirkning, voksenrollen og et sosiokulturelt læringssyn, bidro til at studentene erfarte sammenheng og profesjonsinnretning. Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL) erfares som «selve barnehagefaget» som de andre fagene forgreiner seg ut ifra. Videre styrkes profesjonskvalifisering og motivasjon gjennom å dele og problematisere praksiserfaringer knyttet til faglige begreper sammen med medstudenter og faglærere. Avslutningsvis savner studentene mer praksisnær undervisning og mer barnehagefaglig kompetanse blant lærerne i noen kunnskapsområder. Resultatene fra studien har vist at barnehagelærerutdanningen ved USN i varierende grad lykkes med profesjonsinnretning, progresjon og sammenheng, sett fra studentenes ståsted. Studentene gir imidlertid konkrete tilbakemeldinger på hva som ikke fungerer og fremovermeldinger på potensiale for å styrke profesjonsinnretning og sammenheng. Gjennom BluProf-prosjektet har vi fått bekreftet manglende sammenheng mellom kunnskapsområdene, i noen tilfeller er det heller ikke en tydelig sammenheng innad i kunnskapsområdet, og det er svak sammenheng mellom kunnskapsområdene og praksisopplæringen. Disse synspunktene peker i retning av implikasjoner for barnehagelærerutdanningen med å endre og forbedre på flere områder. Studentene gir også uttrykk for at de savner mer praksisnær undervisning og mer barnehagefaglig kompetanse blant lærerne i noen kunnskapsområder. Videre viser prosjektet at det er potensiale i å forsterke partnerskapssamarbeidet mellom universitet og barnehagefelt og styrke sammenhengen og gjøre praksisopplæringen mer praksisnær for studentene. Samlet sett kan dette utvikle kvaliteten både i barnehagelærerutdanningen og partnerbarnehagene.