Skjønnlitteratur i et livsmestringsperspektiv

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven handler om skjønnlitteraturens mulighetsrom i tilknytning til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, hvor selve målsettingen har vært å se nærmere på hvordan lærere kan bruke skjønnlitteratur for å bidra til livsmestring hos elevene. Skolens satsning på elevers psykiske helse ble tydeliggjort ved innføringen av LK20 og revideringen av overordnet del med fokus på tre tverrfaglige temaer. Selve den pedagogiske gjennomføringen av dette er opp til hver enkelt skole og den enkelte lærer med utgangspunkt i læreplanen. For å se nærmere på dette, har jeg kommet frem til følgende problemstilling;

Hvordan kan skjønnlitteraturen bidra til livsmestringskompetanse hos elevene?

Denne studien baserer seg på kvalitativ forskning, med et utvalg bestående av tre lærere med fagkompetanse i norsk. Det er disse tre lærernes erfaringer og refleksjoner som danner utgangspunktet for selve avhandlingen. Gjennom tidligere forskning og relevant teori, blir disse erfaringene og refleksjonene belyst.

Sentrale funn viser at lærerne som deltok i denne studien opplever selv å ha god erfaring med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og har en relativt lik oppfatning og forståelse for hva begrepene innebærer. Det er en sterk enighet om at skolen skal legge til rette for erfaringer hvor elevene både kan oppleve medgang og motgang for å utvikle resiliens. Samtidig blir også manglende kompetanse trukket frem hos læreren når det kommer til undervisning i livsmestring, og at det kan være vanskelig å definere hva en slik undervisning bør inneholde. Funn i denne studien samsvarer med tidligere forskning og litteratur. Lærerne trekker frem at det er viktig at vi har et fokus på livsmestring i skolen, særlig med tanke på de psykiske helseutfordringene vi står overfor i dag. Samtidig stilles det også her spørsmål til hvordan det skal rettes fokus på det, og hvor mye tid det skal få. Når det kommer til skjønnlitteraturen var det en enighet mellom informantene at skjønnlitteraturen står i en særstilling til å belyse dette temaet og at handlingsrommet læreren er gitt gjør det, ifølge lærerne, enklere å trekke frem dette i undervisningen. Deres refleksjoner og erfaringer viser at de bruker skjønnlitteraturen for å sette seg inn i andres perspektiver, snakke om følelser eller som et utgangspunkt for ulike samtaler eller arbeidsoppgaver.