Antibiotikasmarte sykepleierstudenter? Sykepleierstudenters kunnskap og egenvurdert kompetanse om antibiotikabruk og -resistens

Abstract

Bakgrunn: Moderne medisin er avhengig av virksom antibiotika. Imidlertid har antibiotikaresistens blitt et raskt voksende problem i verden, som utgjør en alvorlig trussel mot den globale helsen. Riktig antibiotikabruk er avgjørende for å redusere antibiotikaresistensen i fremtiden. Norske sykepleierstudenters kunnskapsnivå om antibiotikabruk og -resistens er lite utforsket. Hensikt: Å kartlegge sykepleierstudenters kunnskap om antibiotikaresistens og antibiotikabruk. Vi ønsket også å undersøke hvordan de vurderer sin egen kompetanse på dette området. Metode: Studien har et deskriptivt tverrsnittsdesign. Dataene ble samlet inn via et spørreskjema utdelt til sykepleierstudenter ved fire utvalgte utdanningsinstitusjoner fra september 2019 til februar 2020. Kartleggingen besto av et spørreskjema med 43 spørsmål, fordelt på ni spørsmål om egenvurdering av kunnskap og 34 kunnskapsspørsmål om antibiotikabruk inndelt i seks temaer. Vi anvendte ANOVA, t-tester og bivariate korrelasjonsanalyser for å vurdere sammenhengen mellom faktisk kunnskap om antibiotikabruk og egenvurdering av kunnskap, tidligere arbeidserfaring i helsevesenet, frivillig eller obligatorisk undervisning, undervisningssted og alder. Resultat: Av 480 forespurte studenter deltok 410 (84,5 prosent) i studien. Studentene hadde en gjennomsnittskår på 48,6 prosent korrekte svar for alle kunnskapsspørsmålene samlet. De hadde minst kunnskap om temaene om antibiotikaforbruk, urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri samt allergi og bivirkninger. En høy andel av studentene vurderte sin egen kunnskap om antibiotikaresistens og riktig antibiotikabruk som lav. Jo høyere studentene skåret på kunnskapsnivå, jo høyere vurderte de sin egen kunnskap. Verken alder, tidligere jobberfaring, eller hvorvidt undervisningen var frivillig eller obligatorisk, hadde sammenheng med kunnskapsnivået. Konklusjon: Sykepleierstudenter har mangelfull kunnskap om antibiotikaresistens og riktig antibiotikabruk, og de vurderer også selv at de har lite kunnskap og lav kompetanse. Resultatene indikerer et behov for å styrke studentenes kompetanse, slik at de kan benytte sin profesjon bedre til å påvirke og forebygge antibiotikaresistens. Videre forskning bør undersøke om kunnskapsnivået er forbedret etter at flere av studiestedene har satt i gang undervisning etter at studien ble utført.