Hvordan arbeider skolen for å håndtere skolevegringssaker?
Master thesis

Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3152637Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Skolevegring blir beskrevet som en komplisert og sammensatt problematikk. Teorien om skolevegring beskriver fenomenet på flere forskjellige måter og det er ikke en klar konsensus om hvordan begrepet bør defineres. Å forstå seg på hvordan håndtere problematikken i praksis oppstod som et interessefelt for oss, i løpet av vår utdanning. Dette er grunnlaget for vårt valg av denne tematikken og ble inspirasjonen for følgende problemstilling:
Hvordan arbeider skolen med tiltak for elever som opplever skolevegring?
Problemstillingen utforsket vi ved å gjennomføre en kvalitativ studie. Studien består av intervjuer med seks lærere som har tidligere erfaring i saker som omhandler elever med skolevegrings tendenser. Igjennom intervjuene ønsket vi å få beskrivelser av informantenes opplevelser knyttet til sakene de har opplevd. Fokuset var på hvordan de opplevde sakene, hvordan de ble løst og om det var noen konkrete systemer på hvordan de håndterer elever med skolevegrende atferd.
Resultatene av studien kan vise til at de fleste skolevegringstilfeller er forskjellige. Alle informantene har rutiner på fraværsføring, for å kunne oppdage bekymringsfullt fravær. Det kommer også frem en forskjell i hva informantene oppgir som hvor mange dager som er grensen for bekymringsfullt fravær. Flere av informantene forklarer at observasjoner og samtaler med hjemmet er viktig i kartleggingsprosessen, for å forstå seg på en eventuell skolevegringssituasjon. Når det skal gjennomføres tiltak, blir disse laget etter samarbeid med ledelse, foresatte og den utsatte eleven. Da uttrykkes det at mestringsfølelse er et av fokusene som ønskes å oppnå for tilbakevending for eleven som skolevegrer. Det kommer også frem at det kreves både dyp teoretisk og funksjonell kunnskap i møte med problematikken. Dette kan være utfordrende, men det gjør at samarbeid mellom ansatte og samarbeid med eksterne etater også vektlegges i arbeidet.
Studien begrenses av at det er et lite utvalg, så det gjør det vanskelig å generalisere funnene. Til tross for dette ønsker vi at studien kan bidra, som en del av videre forskning. Vi ønsker også at studien kan belyse flere perspektiver ved tematikken skolevegring og at den kan åpne for nye relevante spørsmål for videre.