Fremme aktiv deltakelse i matematiske samtaler
Abstract
Denne masteroppgaven tar sikte på å utforske hvordan ulike samarbeidsstrukturer kan bidra til å fremme aktiv deltakelse og engasjement blant elever i helklassesamtaler, med spesifikt fokus på to slike strukturer: Kagan's Cooperative Learning (2006) og praksisene for målrettede samtaler beskrevet av Wæge (2019). Formålet er å undersøke hvordan lærere kan legge til rette for aktiv deltakelse blant alle elever i matematiske samtaler. Problemstillingen er formulert som følger: "Å se nærmere på hvordan læreren kan benytte seg av samarbeidslæring og praksisene for målrettet samtale for å øke elevdeltakelsen i matematiske samtaler." To sentrale forskningsspørsmål adresseres gjennom oppgaven:
1. Hvilke ressurser knyttet til samarbeidslæring og praksiser for målrettet samtale bruker lærerne for å få elevene engasjert i klassediskusjonene?
* Hvilke funksjoner har disse ressursene i undervisningen ifølge lærerne?
Oppgaven søker å belyse denne problemstillingen og disse forskningsspørsmålene gjennom en kvalitativ tilnærming, som involverer observasjoner og intervjuer utført i tre ulike klasser på ungdomstrinnet ved en norsk grunnskole. Analysemetoden som anvendes er tematisk innholdsanalyse med in-vivo-koding. Den teoretiske forankringen av studien ligger innenfor sosialkonstruktivismen, som vektlegger at menneskelig forståelse av virkeligheten er sosialt konstruert gjennom språklig interaksjon. Teoretiske perspektiver som benyttes inkluderer sosiokulturell læringsteori, lærerens spørsmål og læringsmiljø, matematiske samtaler, målrettede samtaler, samtaletrekk og samarbeidslæring, hvor praksisene for målrettede samtaler og samarbeidslæring blir sammenlignet.
Funnene i studien har implikasjoner for pedagogisk praksis ved å bidra til forståelsen av hvordan samarbeidsstrukturer og praksiser for målrettet samtale kan implementeres for å støtte elevers engasjement og læring i matematikk. Det konstateres blant annet at ressurser innenfor samarbeidslæring, slik som rollefordeling og gruppediskusjon, kan fremme elevenes følelse av ansvar for å bidra, styrke læringsmiljøet og øke deltakelsen i helklassesamtaler. Oppgaven identifiserer også to nye funn knyttet til gruppediskusjon og samtaletrekk.
Resultatene av studien kan være nyttige for lærere som ønsker å fremme samtalebaserte undervisningsmetoder og skape et læringsmiljø der alle elever opplever passende nivåer av mestring og utfordring. Videre forskning bør rette seg mot å undersøke disse strukturene og praksisenes effekt med et større antall informanter, samt utforske langtidseffekter på elevenes læringsutbytte.