Hvilken effekt har hyppigere simuleringstrening for intensivsykepleiere på utvikling av ikke-tekniske ferdigheter? Nivå umiddelbart etter simuleringstrening, varighet og anvendelse av læring etter 6-12 uker

Abstract

Introduksjon: Kommunikasjon, ledelse, situasjonsbevissthet, ressursutnyttelse og problemløsning er viktige ikke-tekniske ferdigheter i teamet rundt intensivpasienten. Ferdighetene kan trenes opp gjennom simuleringstrening, og ulike studier har vist at det nytter. Gode team utgjør et sikkerhetsnett for å hindre uønskede hendelser. Det er lite forskning på feltet om overføring av kompetanse fra simuleringstrening til praksis.

Hensikt: Studiens formål var å undersøke effekten av hyppigere simuleringstrening for intensivsykepleiere på utvikling av ikke-tekniske ferdigheter. Hvilket nivå fikk de umiddelbart etter trening og etter 6-12 uker, og i hvilken grad ble de ikke-tekniske ferdighetene anvendt i praksis?

Metode: Kvantitativ metode med et kvasieksperimentelt design ble benyttet. Totalt N=19 intensivsykepleierne ble inkludert i studien og fordelt til kontroll- og intervensjonsgruppe. Intervensjonen besto av en gjentagelse av simuleringstreningen med samme scenario. Datainnsamlingen foregikk på tre datasamlingspunkter, ved at respondentene besvarte spørreskjema som besto av The Mayo High Performance Teamwork Scale og OTTAWA Global Ranking Scale for CRM.

Resultater: Statistiske analyser på intervensjonsgruppens gjennomsnittsforskjell mellom første og andre simuleringstrening, viste en positiv tendens på tretten av femten variabler, hvorav signifikante funn ble gjort på tre av variablene på evaluering av teamet. Det ble ikke gjort signifikante funn på utvikling i nivå for hverken kontroll- eller intervensjonsgruppen etter 6-12 uker i praksis.

Konklusjon: Funn av signifikante resultater i økt nivå på ikke-tekniske ferdigheter etter intervensjonen, vedvarte ikke i praksis. Konteksten kan ha hatt en påvirkning på kompetanseoverføringen. Ytterligere forskning på området krever økt utvalgsstørrelse og multisenterdesign, tverrprofesjonelt implementeringsarbeid og validerte spørreskjemaer for praksis.

Introduction: Communication, leadership, situation awareness, use of resources and problem solving are important non-technical skills in the team surrounding the patient in the critical care ward. Good teams constitute a safety net for avoiding unwished-for incidents. These skills can be developed through simulation training and various studies have shown that this kind of training is valuable. There are not many studies on transfer of competence from simulation training to practical skills.

Purpose: The purpose of this study is to measure the effect of frequent simulation training for critical care nurses and to see how this kind of training helps in developing non-technical skills. We wanted to see how much they had learnt straight after this kind of training and then after 6-12 weeks and to see to what extent these non-technical skills were applied in practice.

Method: A quantitative method with a quasi-experimental design was used. A total of N=19 critical care nurses were included in the study and divided into a control group and an intervention group. The intervention consisted of repeating the simulation training with the same scenario. The collection of data took place at three different locations and the respondents answered a questionnaire which consisted of The Mayo High Performance Teamwork Scale and OTTAWA Global Ranking scale for CRM.

Results: A statistical analysis of the intervention group’s mean difference between the first and the second simulation training showed a positive tendency on thirteen of the fifteen variables. There were significant findings in three of the variables in the evaluation of the team. There were no significant findings for either the control group or the intervention group after 6-12 weeks.

Conclusion: The positive findings of significant results with a higher level of non-technical competence after the intervention did not last in practice. The context might have influenced the transfer of competence. Further studies in the field would require a larger number of respondents and multicentre design, interdisciplinary work and a validated questionnaire for practice.