Tegneseriefisering. En studie om resemiotisering fra litteratur til tegneserie i engelskfaget på 8.trinn

Abstract

Denne masteroppgaven handler om produksjon av tegneserier i engelskfaget på 8.trinn. Tegneserieproduksjonen er knyttet opp mot lesing av skjønnlitteratur, og problemstillingen er som følger: Hvordan kan resemiotisering fra litterære tekster til tegneserie fungere som verktøy for å vise leseforståelse i engelskundervisningen?

Jeg har gjennom aksjonsforskning og en modell for forsknings- og utviklingsarbeid samlet inn tegneserier produsert i klasserommet av to forskjellige åttende klasser. I tillegg til de innsamlede tegneseriene har jeg også benyttet meg av en liten spørreundersøkelse som spurte etter elevenes meninger om opplegget.

Hovedteorien min er multimodal analyse generelt og tegneserieanalyse spesielt. Theo van Leeuwen og Scott McCloud er teoretikerne som jeg lener meg på i analysearbeidet mitt. I planleggingen av undervisningsoppleggene har jeg brukt fire læringsteorier som grunnlag. Disse er estetiske læreprosesser, teorien om mange intelligenser, ekstensiv lesing og en modell for sjangerlæring.

Analysene av tegneseriene viser at elevene stort sett klarer å gjenfortelle historien de har lest til tegneserieformat. De elevene som ikke klarte å resemiotisere historien ble antageligvis begrenset av sine engelskkunnskaper. I analysene fokuserte jeg på komposisjon, tid mellom rutene og samspill mellom ord og bilde. Komposisjonen i tegneserien viste hva elevene anså som viktigst i fortellingen. Noen hadde et tydelig blikkfang, andre ikke. Overgangene mellom rutene bar preg av tradisjonell historiefortelling med handling etter handling. Samspillet mellom ord og bilde var forskjellig i de to klassene, men årsaken lå mest sannsynlig bak lengden av tekst som de leste. Det er også veldig synlig hvem som har fått med seg og forstått innholdet i litteraturen. Elevene klarer ikke gjemme seg bak ord når de skal tegne. Spørreundersøkelsen og samtaler med elevene viste at de liker å jobbe på denne måten, og de blir aktive mottagere av litteraturen. Konklusjonen min er at elevene viser sin leseforståelse gjennom å lage en tegneserie av teksten de har lest, og at det er et godt verktøy i arbeidet med skjønnlitterære tekster.

Denne forskningen er foretatt i engelskfaget, men relevansen for andre skolefag er stor.

This master thesis is about production of comics in the English Subject in the 8th grade. The comics production is linked to reading of fictional texts, and the research question is: How can resemiotization from fictional texts to comics work as a tool to show understanding in the English-classroom?

I have through action research and a model of research and development work collected comics made in the classroom by two different classes in the 8th grade. In addition to the collected comics, I also have used a small survey to ask for the pupils thoughts about the work method.

My main theory is multimodal analysis in general, and more specifically analysis of comics. Theo van Leeuwen and Scott McCloud are the theorists that I lean on in my analysis. During the planning of the lessons I have used four theories of learning as a foundation. These are aesthetic learning processes, the theory of multiple intelligences, extensive reading and a model for learning genres.

Analysis of the comics show that the pupils in general can retell the story that they have read by means of using comics. Those pupils who were not able to resemiotizate the whole story were most likely limited by their knowledge of English. In the analysis I focused on composition, time between the panels and interaction between words and pictures. The composition in the comic showed what the pupils considered most important. Some comics had a clear salience, others not. The transitions between the panels were influenced by traditional storytelling with one action after another. The interaction between the words and pictures was different in the two classes, but the reason was probably the length of the text they read. It is very transparent who understood or comprehended the story. The pupils could not hide behind words when drawing. The survey, and conversations with the pupils, showed that they enjoy working like this, and they become active participants reading the stories. My conclusion is that the pupils show their understanding of the text through making a comic about the story, and that it is a good tool in working with fictional texts.

This research is conducted in the English subject, but it is highly relevant in other school subjects.