«Feil blir ikke så feil når vi gjør det sammen» Elevers deltakelse og identitetsutvikling i tilfeldige grupper i matematikk
Abstract
Formålet med denne oppgaven er å undersøke om metoden tenkende klasserom kan gjøre matematikk mer tilgjengelig og inkluderende for elever. Vi ønsker å finne ut om metoden kan gi elevene økt engasjement og deltakelse i matematikk og åpne for ulike roller og mer positiv matematisk identitet hos elevene. Problemstillingen vår er: Hva forteller elever om det å samarbeide i tilfeldige grupper i matematikk? For å se nærmere på dette utarbeidet vi følgende forskerspørsmål:
* Hvordan opplever et utvalg elever på sjette trinn egen deltakelse i matematikk ved hyppig skifte av tilfeldige grupper? * Hvordan vil hyppig skifte av tilfeldige grupper åpne for ulike roller og mikroidentiteter for et utvalg elever på sjette trinn i matematikk?
Vi har brukt både spørreundersøkelse, observasjon og intervju for å få svar på forskerspørsmålene, altså en Mixed Method. Vi observerte en 6.klasse tre ganger i løpet av et halvt år. Elevene svarte på den samme spørreundersøkelsen både i begynnelsen og slutten av dette halvåret. Vi intervjuet seks av elevene i klassen, og det er dette som er vår primærdatakilde. Vi tok utgangspunkt i Peter Liljedahls (2023) forskning på elevers tenkning i matematikklasserommet og hans metode tenkende klasserom. I delen som angår matematisk identitet har vi brukt teori om deltakelse i praksisfellesskap (Wenger, 1998), i tillegg til teori om posisjonering og mikro- og makroidentitet (Gardee & Brodie, 2023; Wood, 2013).
Resultatene av studien vår viser at elever som ellers ikke er aktive i helklassesamtaler, deltar aktivt i de små, tilfeldige gruppene. Som tittelen vår sier, er det lettere for elevene å gjøre feil hvis de er flere som gjør det sammen. Dette gir elevene både økt deltakelse og villighet til å ta risiko, som begge deler er viktig for å lære matematikk. Funnene våre viser at tenkende klasserom er en metode som kan gi økt deltakelse og engasjement hos elever som ellers ville stått i fare for å bli marginalisert. Vi har også funn som tilsier at elevene opplever flere roller og mikroidentiteter ved arbeid i tilfeldige grupper. Dette kan gjøre at de vil basere sin fortelling om seg selv på flere ulike erfaringer. Deres opplevelse av seg selv som matematikere kan derfor bli mer nyansert. The purpose of this thesis is to search whether a method for thinking classrooms can make mathematics more accessible and including for students. We want to find out whether the method can give students increased commitment and participation in mathematics and open for different roles and mathematical learner identity. The purpose of our research is to discover what students say about working together in random groups in mathematics. To investigate this in more detail, we designed the following research questions:
* How does a selection of pupils in 6th grade experience their own participation in mathematics when they frequently change random groups? * How will frequent changing of random groups open different roles and micro-identities for a sample of 6th grade mathematics students?
We have used both a survey, observation, and interviews to get answers to the research questions, i.e. Mixed Methods. We observed a mathematics class in 6th grade three times during a semester. The students answered the same survey both at the beginning and at the end of this semester. We interviewed six of the students in the class, and this is our primary data source. We built on Peter Liljedahl's (2023) research on students' thinking in the mathematics classroom and his method "Thinking Classroom". In the part that concerns mathematical identity, we have used theory of participation in Communities of Practice (Wenger, 1998) in addition to theory of positioning and micro- and macro-identity (Gardee & Brodie, 2023; Wood, 2013).
The results of our study show that students who are not otherwise active in whole-class discussions participate actively in the small, random groups. As our title says, it is easier for students to make mistakes if there are several of them doing it together. This gives students both greater participation and a willingness to take risks, both of which are important for learning mathematics. Our findings show that “Thinking Classroom” is a method that can increase participation and engagement among students who would otherwise be at risk of being marginalized. We also have findings that indicate that students experience multiple roles and micro-identities when working in random groups. This can mean that they will base their narrative about themselves on several different experiences. Their awareness of themselves as mathematicians can therefore become more nuanced.