Barns deltakelse i planlegging. En kvalitativ studie av barns deltakelse i planlegging av barnehagens innhold
Abstract
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av barns deltakelse i planlegging. Problemstillingen for studien er: Hvordan forstår barnehagelærere barns deltakelse i planlegging av barnehagens innhold? Studien belyser fire barnehagelærers forståelser av barns deltakelse i planlegging av barnehagens innhold. Vitenskapsteoretisk er den forankret i sosialkonstruksjonisme, hvor virkeligheten kan forstås som sosialt konstruert, og hvor språket får betydning for hvordan virkeligheten konstrueres (Kleven & Hjardemaal, 2018, s. 205). Språk blir omtalt i denne masteroppgaven som både verbale og non-verbale uttrykk. Empirien er innhentet ved semi-strukturerte intervjuer i en periode over fire måneder. Observasjon av barn i barnehage er benyttet som støtte i arbeidet.
Sentrale funn inkluderer barnehagelærerens oppfatning av barns lek som en vesentlig del av planlegging, samt deres forståelse av pedagogisk dokumentasjon som strategi for å synligjøre barns ulike bidrag. Analysen identifiserer en tydelig fellesskapsorientering blant barnehagelærerne når det kommer til planlegging av innhold og til valg av arbeidsmåter.
Disse funnene har implikasjoner for didaktisk praksis og understreker blant annet et behov for barnehagelærerens evne og kunnskap om improvisasjon for å imøtekomme barns ulike interesser på en meningsfull måte. This Master thesis is a qualitative study of children’s participation in planning. The research question for the study is: How do kindergarten teachers understand children's participation in planning the content in the kindergarten? The study illuminates four kindergarten teacher’s understandings of children's participation in planning the content in the kindergarten. Theoretically, it is grounded in social constructionism, where reality can be understood as socially constructed, and where language plays a role in how reality is constructed (Kleven & Hjardemaal, 2018, s. 205). Language is discussed in this Master thesis as both verbal and non-verbal expressions. The empirical data was primarily collected through semi-structured interviews over a period of four months. Observations of children in the kindergarten were used as support in the work.
Key findings include the kindergarten teacher's perception of children's play as an essential part of planning, as well as their understanding of pedagogical documentation as a strategy to showcase children's various contributions. The analysis identifies a clear community orientation among kindergarten teachers when it comes to planning content and selecting work methods. These findings have implications for didactic practice and emphasize, among other things, the need for the kindergarten teacher's ability and knowledge of improvisation to
meet children's diverse interests in a meaningful way.