Fra meningsløse til meningsfulle notater
Abstract
Å la elever ta notater er en av de mest vedvarende institusjonelle normene som preger matematikkundervisningen over hele verden, ifølge Liljedahl (2021, s. 187). Dette støttes av blant annet Kobayashi, som hevder at notatskriving for hånd er en svært utbredt læringsstrategi for elever (2006, s. 459). Temaet for denne masteroppgaven er elevnotater i matematikk, og oppgaven gir et innblikk i hvordan meningsfulle notater kan praktiseres i matematikkopplæringen på ungdomstrinnet. Meningsfulle notater er en av praksisene innenfor undervisningsformen Tenkende klasserom, utviklet av Peter Liljedahl (2021). Meningsfulle notater handler om hvordan elever tar notater til sitt fremtidige glemsomme jeg, i motsetning til å tankeløst kopiere tekst (Liljedahl, 2021, s. 193), og kan fungere som en måte å utvikle individuell forståelse på (Liljedahl, 2021, s. 290).
For å undersøke praksisen meningsfulle notater, gjennomførte vi en kvalitativ studie, ved bruk av metodene observasjon og intervju. Studien ble gjennomført i to klasser på ungdomstrinnet som praktiserte undervisningsmetoden Tenkende klasserom, og praksisen meningsfulle notater. Vi gjennomførte totalt fire observasjoner i disse klassene med hensikt å utforske utformingen og bruken av notatene. Deretter gjennomførte vi seks fokusgruppeintervjuer, med mål om å innhente mer data knyttet til benyttelsen av notatene, samt for å undersøke hvordan meningsfulle notater kan fungere som en læringsstrategi i matematikk.
Resultatene fra studien viste at elevene utformet meningsfulle notater på hvite A4-ark, med vanlige skrivesaker. Elevene arbeidet i grupper på tre, og kunne dermed benytte seg av samarbeid under notatskrivingen. Innholdet i notatene bestod av begrepsavklaringer, diagrammer og tabeller, eksempeloppgaver, regler, formler og fremgangsmåter. I intervjuene kom det frem at notatene kunne benyttes som en «jukselapp» på prøver, noe som gjorde at elevene var mindre stresset i prøvesituasjoner. Elevene uttrykte at det å skrive notatene førte til læring og forståelse av matematikk, og at de kom til å benytte seg av denne måten å ta notater på, videre i skoleløpet. Flere funn i studien tyder på at det å ta meningsfulle notater er en hensiktsmessig læringsstrategi for elever i matematikk.
Nøkkelord: læringsstrategier, notater, meningsfulle notater, Tenkende klasserom Having students take notes is one of the most enduring institutional norms that permeate mathematics classrooms worldwide (Liljedahl, 2021, p. 187). This is supported by Kobayashi, among others, who claims that note taking with pen and paper is a popular learning strategy in school settings (2006, p. 459). This master's thesis explores student notes in mathematics education, and offers insights into the practice of meaningful notes at secondary level education. Meaningful notes are one of the practices within the educational approach Building Thinking Classrooms, developed by Peter Liljedahl (2021). Meaningful notes entail students taking notes for their future forgetful selves, rather than mindlessly copying text (Liljedahl, 2021, p. 193), and can function as a way to foster individual understanding (Liljedahl, 2021, p. 290).
To investigate the practice of meaningful notes, we conducted a qualitative study, employing observation and interview as methods. The study was carried out in two secondary-level classes, which practiced the educational approach Building Thinking Classrooms, which includes the practice meaningful notes. We conducted a total of four observations across these classes, with the intention to explore the writing process and the utilization of the notes. Additionally, we conducted six focus group interviews, to gather further insights related to the utilization of the notes, but also to examine how meaningful notes can serve as a learning strategy in mathematics.
The results of the study revealed that the students produced meaningful notes on plain paper using standard stationery. Working in groups of three allowed students to collaborate during the note-taking process. The content of the notes consisted of definitions of terms, diagrams and tables, sample tasks, rules, formulas and methods. In the interviews, it emerged that the notes could be used as a "cheat sheet" for tests, which contributed to reduced stress in testing situations. Students expressed that the note-taking process facilitated their learning and comprehension of mathematics, and many intended to continue using this method in their future studies. Overall, the study's findings implied that employing meaningful notes is a beneficial learning strategy for students in mathematics.
Key words: learning strategies, notes, meaningful notes, Building Thinking Classrooms