Å balansere teoretiske perspektiv i grammatikkinnføringer

Abstract

Artikkelen drøfter hvilken rolle de tre sentrale teoretiske rammeverka generativ lingvistikk, kognitiv lingvistikk og systemisk-funksjonell lingvistikk har i forskning på grammatikk og i undervisning i grammatikk på innføringsnivå. Utgangspunktet for drøftinga er en undersøkelse av pensumlitteratur i innføringskurs i grammatikk på norske universitet og høyskoler, og tre eksempler på ulike perspektiver på eller innganger til tre utvalgte grammatiske områder: genustilordning, nominalisering og demonstrativer. Det overordna argumentet i artikkelen er at sjøl om det er gode grunner til å la studentene gjøres kjent med innsikter fra moderne språkforskning, kan det være uheldig å spesialisere seg i en teoretisk retning for tidlig siden det kan begrense innsiktene i hva grammatikk og grammatikkforskning kan være.