Dans i matematikk - utforskende og fysisk aktiv læring

Abstract

I denne studien undersøker jeg hvordan bruk av dans som et verktøy for fysisk aktiv læring i matematikkundervisning kan bidra til utforskende læring og indre motivasjon hos elever på ungdomstrinnet.

For å undersøke dette utarbeidet jeg et undervisningsopplegg med hensyn på tidligere forskning om faktorer som fremmer utforskende læring og indre motivasjon. Undervisningsopplegget kalt «Kombinatorikk-dans» er inspirert av Karl Schaffer og Erik Sterns workshop «Dancing Permutations» fra 2007. I «Kombinatorikk-dans» fungerer dans som representasjon for kombinatorikk (kombinasjonsmuligheter), og opplegget består av en fysisk aktiv del, og en teoretisk del.

Undervisningsopplegget ble gjennomført i to ulike klasser, på to forskjellige skoler.

Metoden for data innsamling består av spørreskjema til elever som var deltakere, og til lærer som var observatør, i tillegg til egne notater som deltakende observatør.

Analysen tok utgangspunkt i tematisk inndeling av dataene etter ulike tema: Utforskende læring, motivasjon og læringsutbytte, i tillegg til en sammenlikning av disse ved fargekoding elevbesvarelsene.

Studien viser at dans kan fungere godt som utforskende læring, og at det lar seg koble til matematikk som fysisk aktiv læring (læring gjennom fysisk aktivitet), og ikke bare som et fysisk avbrekk. Resultatene antyder også at bruk av dans i matematikk kan gi et positivt bidrag til indre motivasjon hos elevene. Samtidig tyder mye på at «Kombinatorikk-dans» fungerer best i klasser der elevene har et trygt og godt klassemiljø.