Betydningen av preoperativ angst på det peroperative forløpet - anestesisykepleieres erfaringer

Abstract

Introduksjon: Preoperativ angst er et globalt fenomen, som kan gi fysiologiske og anestesiologiske påvirkninger, samt flere uønskede hendelser inne på operasjonsstuen. Anestesisykepleieren har et kort handlingsrom for å etablere tillit og vurdere pasientens individuelle behov i et miljø med høy arbeidsbelastning. De må ha evnen til å være i forkant, overvåke og være nær pasienten for å ivareta pasientsikkerheten i det peroperative forløpet.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke anestesisykepleieres peroperative erfaringer med voksne elektive pasienter som har preoperativ angst. Den peroperative perioden vil i denne konteksten menes fra tiden pasienten ankommer operasjonsstuen, til pasienten blir overlevert til postoperativ avdeling.

Metode: Det ble benyttet et kvalitativ eksplorerende design med individuelle intervjuer for innsamling av data. Syv deltakere fra et sykehus på Østlandet ble intervjuet ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide bestående av fem åpne spørsmål med tilhørende oppfølgingsspørsmål. Data ble analysert ved hjelp av Graneheim og Lundmans analysemetode.

Resultater: Deltakerne erfarte en økt stressrespons og høyere medikamentforbruk hos pasienter med preoperativ angst, hvor anestesisykepleieren måtte møte pasientens behov for individualisert anestesisykepleie. Samtidig måtte de bruke seg selv gjennom avanserte kommunikasjonsferdigheter, tillitsskapende tiltak, faglig- og erfaringsbasert kompetanse, samt utvikling av balanse i teamarbeidet, for å skape trygge omgivelser.

Konklusjon: Anestesisykepleierens faglige- og erfaringsbaserte kompetanse kan bidra til å gjenkjenne pasientens angstuttrykk, samt vurdere sentrale tiltak, medikamenter og utstyr som bør forberedes i forkant av anestesi, for å forebygge eventuelle komplikasjoner. Det kreves en personorientert tilnærming der anestesisykepleieren må kombinere både ervervede og iboende ferdigheter. Dette inkluderer å bruke høy faglig kunnskap til å identifisere individuelle behov og avvikende faktorer, samt å være bevisst på egen adferd for å tilpasse seg pasientens emosjonelle tilstand. Tidspress fra kollegaer eller andre ytre faktorer kan forverre pasientens stress, samt påvirke anestesisykepleierens handlingsrom for å utøve personorientert omsorg og iverksettelse av nødvendige angstdempende tiltak.

Introduction: Preoperative anxiety is a global phenomenon that can have a physiological and anesthesiological impact, as well as causing adverse events in the operating room. Nurse anesthetists work in a high-pressure environment and have a limited timeframe to establish trust and assess the patient's individual needs. They must be proactive, observant, and stay close to the patient to ensure safe perioperative care.

Purpose: The aim of this study is to explore nurse anesthetists’ perioperative experiences with elective adult patients with preoperative anxiety. In this context, the perioperative period refers to the time from when the patient arrives in the operating room until the patient is transferred to the recovery unit.

Method: A qualitative exploratory design was used with individual interviews. Seven participants from a hospital in Eastern Norway were interviewed using a semi-structured interview guide consisting of five open-ended questions with follow-up questions. Data were analyzed using Graneheim and Lundman's method of analysis.

Results: The participants experienced an increased stress response and a greater need for medication in patients with preoperative anxiety, requiring the nurse anesthetist to meet the patient's needs for individualized anesthesia care. They needed to employ advanced communication skills, build trust, have both theoretical and practical competence, and develop a balanced teamwork to create a safe environment for the patient.

Conclusion: The nurse anesthetist’s professional competence and experiential knowledge can enable the recognition of signs of anxiety in the patient as well as the ability to assess the need to prepare interventions, medication or equipment prior to starting anesthesia to prevent potential complications. This requires a person-oriented approach, where the nurse anesthetist must combine both acquired and inherent skills. This includes using high-level professional knowledge to identify individual needs and abnormalities, as well as being aware of their own behavior and adapting it to suit the patient's emotional state. Pressure from other members of the surgical team or other external factors can exacerbate the patient's stress and affect the nurse anesthetist’s ability to provide person-centered care and implement necessary anxiety-reducing measures.